Franskmannen som ikke liker franskmenn

- Franskmenn, sier fransk-mannen Marc Zaffran og smaker på ordet som om det var et vondt drops. - Ingen er mer arrogante enn franskmenn, sier mannen som har blitt sitt lands største forfattersuksess på 25 år.

- De er ikke Europas herrefolk lenger, sier Zaffran.

Under pseudonymet Martin Winckler har han begått den 490 sider store «Doktor Sachs' lidelse», en roman som for enkelte hypokondere vil fortone seg som en eneste lang, våt drøm. For det er landsbylegen Bruno Sachs det handler om, og hans selvutslettende engasjement og omtanke for sine pasienter i den fiktive byen Play.

Travel mann

Men ellers skulle det meste være reelt i denne symfonien av ei bok hvor det vrimler av skikkelser, nærmere 300, som forteller Sachs' historie.

For forfatteren er nemlig også selv lege på et sykehus i Le Mans.

- Men doktor Sachs er ikke meg, forsikrer Zaffran, som har fått spørsmålet før. Han er oversatt til 13 språk og har solgt rekordmange 600000 eksemplarer i Frankrike.

- Min far, som også var lege, har derimot en del likhetstrekk med ham. Å ta vare på mennesker var hele livet for ham. Var han borte noen dager var han syk etter å komme seg tilbake til praksisen.

I Zaffrans roman er det alltid en telefon som ringer, noen som banker på og noen som har et ærend hos doktor Sachs. Og nettopp det blir hans lidelse. Han involverer seg for mye, men på feil grunnlag.

- Fordi han har ikke noe liv ved siden av. Hvis det finnes noen moral her, så er det at du ikke kan bli noen god doktor hvis du ikke har noe godt liv utenom praksisen. Du må vite hva livet dreier seg om før du kan involvere deg i andre menneskers lidelser.

Arrogante landsmenn

Selv er Marc Zaffran svært godt fornøyd med tilværelsen. Han er godt gift, har til sammen åtte barn og påstår han smiler hver morgen når han står opp.

Men når temaet den generelle legetilstanden i Frankrike blir brakt på bane, samler mørke skyer seg over den hyggelige mannen.

- Doktor Sachs' problem er at han er blitt fortalt under utdanningen at han skal ta vare på og redde sine pasienter. Nærmest være deres frelser. Og han vet det ikke går. Mange franske leger i virkeligheten er ikke trent til å bli som Sachs. De er fjerne og ufølsomme, opptrer som herskere. De vet alltid best, og pasienten vet ingenting. Når jeg har legestudenter foran meg sier jeg alltid: «Husk, dere har ikke alltid vært leger.» Men, sier Zaffran og sukker:

- De er akkurat som franskmenn flest. Sikre på seg selv og at de ikke kan ta feil. Mine landsmenn lever i et bilde fra tider vi var på topp i Europa og oppfører seg deretter. Jeg avskyr denne franske arrogansen, sier Zaffran.

Et rottereir

En skulle tro at uttalelser som dette framskyndet valg av pseudonym. Men nei.

- Jeg valgte Martin Winckler fordi jeg fortsatt er lege. Og jeg vil ikke at mine pasienter skal komme til meg og tro at de kommer til forfatter-legen.

Han valgte navnet fra sin favorittbok, den legendariske «Livet bruksanvisning» av George Perec.

- Perec sa om sin bok at den var som et puslespill som leseren må sette sammen. Jeg vil si om min bok at den er som en labyrint som en rotte bygde, som leseren må komme seg ut av. Men den er uten tak, så det er bare å hoppe ut om klaustrofobien skulle melde seg.

STOR FRANSKMANN: Marc Zaffran er mannen bak forfatterpseudonymet Martin Winckler. Hans roman «Doktor Sachs' lidelser» har blitt en gigantisk suksess og er også blitt filmatisert.Foto: TOM MARTINSEN