Franzk åpning

Iblant har NME rett.

CD: For det er ikke uten skepsis man nærmer seg vinterens hotteste nykommer.

Skotske Franz Ferdinand har vært verdens beste nye band i månedsvis nå, og NME har skrevet så mye og så entusiastisk om singelen «Take Me Out» at den gikk inn på tredjeplass på den engelske singlelista. Ikke dårlig for en kantete, hvitfunky låt som høres ut som Joy Division gjenfødt i øvingslokalet til The Strokes.

Men Franz Ferdinand står av hypepresset og leverer et svært medrivende debutalbum som ikke bare har den rocktidsriktige, klubbvennlige postpunk-sounden de har nedarvet fra det tidlige 80-tall, men som også forener de ulike elementene i denne pakka - strenge og stramme riff, hi-hat-ivrige diskorytmer og gaulete vokal - uten at de på noe tidspunkt blir stående i veien for melodiøsitet og basale låtskriverferdigheter.

I den grad Franz Ferdinand er det nye Strokes, så er det nettopp at de omsetter sin rock- cool og smarthet i en serie sterke låter.

Her føles det - i motsetning til fjorårshypede Hot Hot Heat, Radio 4 og delvis også The Rapture - som om Franz Ferdinand gir oss elleve singler på rad. «Tell Her Tonight» har en slik spinkel, forsøksvis funky gitarintro som gjorde bandets skotske forgjengere som Orange Juice så sjarmerende, en litt «ute» vokal som plasserer Talking Heads inn i lydbildet og et helt uimotståelig falsettrefreng.

Singlene «Darts Of Pleasure» og ovennevnte «Take Me Out» representerer nivået på utmerket vis, og når bandet stikker innom Abbas «Take A Chance On Me» for å stjele noen akkorder og rytmer til «Come On Home» . Herlig.

Franz Ferdinand vil få en stor vår og sommer med denne plata.