VERDIGHET: Mange tusen asylsøkere er frarøvet retten til arbeid. Å ha anledning til å jobbe handler om menneskelig verdighet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eiving Bones
VERDIGHET: Mange tusen asylsøkere er frarøvet retten til arbeid. Å ha anledning til å jobbe handler om menneskelig verdighet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eiving BonesVis mer

Frarøves retten til arbeid

Mange tusen dyktige og arbeidsvillige mennesker sitter nå i mottak uten anledning til å bidra med sine ressurser.

Meninger

Retten til arbeid har godt juridisk vern. Likevel er mange tusen asylsøkere frarøvet denne retten. Hvor lenge kan vi la mennesker gå på vent uten at vi bryter med det juridiske vernet?

Vi er i en situasjon der europeiske land konkurrerer om å tøye den juridiske strikken lengst mulig. Målet er ikke lenger å sikre at menneskerettighetene blir oppfylt. Derimot er vi blitt vant til stadig nye politiske vedtak som ligger helt i gråsonen av gjeldende menneskerettigheter. Årsaken er frykt for å framstå som et attraktivt land for mennesker på flukt. I Norge har vi gjentatte ganger sett utvisningsvedtak bli kjent ulovlige av domstolene. Likevel fortsetter vi å tøye strikken lenger og lenger på stadig nye områder.

For asylsøkere er retten til beskyttelse avgjørende. Får de ja, møter de støtteordninger på norsk nivå. Får de nei, står valget mellom utsendelse eller det illegale markedet. Hvis de ikke lar seg tvangsreturnere, blir de stemplet som kriminelle. Med sine såkalt grunnløse asylsøknader og manglende vilje til å returnere, setter de visstnok både den norske velferden og selve asylinstituttet i fare.

I realiteten er det ofte nyanser som skiller dem som får opphold fra dem som ikke får. Intrikate juridiske tolkninger av lover, forarbeider og rettspraksis legges til grunn for beslutningen. Ofte kompliseres saken av internasjonale forpliktelser. For asylsøkerne kan resultatet bli både uforståelig og urettferdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den grad asylsøkere greier å skaffe til veie ressurser til rettssak, går disse vanligvis til en omprøving av retten til beskyttelse. Andre viktige forhold, som retten til arbeid, har så langt ikke fått det fokus det fortjener hos våre domstoler.

Mange tusen dyktige og arbeidsvillige mennesker sitter nå i mottak uten anledning til å bidra med sine ressurser. Det kan gå år før de får endelig svar på søknaden om beskyttelse.

EUs «Reception directive» fra 2003 forplikter medlemsstatene til å sette en tidsbegrensning for hvor lenge asylsøkere kan nektes retten til arbeid. Direktivet krever også at grensen skal være på maksimum ett år for dem som venter på førstegangsbehandling av asylsaken.

I Norge er det likevel ikke satt en slik tidsbegrensning. I stedet er det innført sperrer i form av gebyrer, søknadsprosesser og ulike formelle betingelser. I tillegg kommer språk- og kulturbarrierer, og ikke minst arbeidsgivers behov for kontinuitet. Å rekruttere ansatte som risikerer å få nei på asylsøknaden er ikke attraktivt for arbeidsgiver. I praksis gis derfor asylsøkere liten reell mulighet til lovlig arbeid før de får flyktningstatus, uavhengig av hvor lang ventetiden er.

I rapporten «Asylsøkeres rett til å ta arbeid» fra 2011 foretok UDI en evaluering av konsekvensene av innstrammingene som ble foretatt i januar 2009. Rapporten gir en klar anbefaling i sammendraget: «Med tanke på den lave måloppnåelsen er det mye som tilsier at ordningen bør modifiseres, legitimeres på en annen måte, eller til og med avskaffes.»

De mange hundre lengeværende og ikke returnerbare asylsøkerne med endelig avslag rammes enda hardere. Enkelte hadde arbeidet i mer enn ti år i Norge da de i 2009 ble tvunget ut av arbeidsmarkedet. Å gå mange år uten mulighet til lovlig arbeid, er nedverdigende. For samfunnet er konsekvensene utvidet svart økonomi, økt kriminalitet og en ukontrollert utnytting av mennesker i en svært sårbar situasjon. Mye tyder også på at etablert praksis strider med lovgivningen.

Grunnloven sier (§110):

«Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.»

Menneskerettsloven (ICESCR Artikkel 6) sier:

«Konvensjonspartene anerkjenner retten til arbeid, som omfatter mulighet for enhver til å tjene sitt levebrød ved arbeid som han fritt har valgt eller godtatt; og skal treffe de nødvendige tiltak for å trygge denne rettighet.»

Retten til arbeid er uløselig knyttet til menneskets verdighet. Langvarig frarøvelse bryter derfor med forbudet mot nedverdigende behandling i menneskerettsloven (ICCPR Artikkel 7):

«Ingen må utsettes for ... ... nedverdigende behandling ...»

Den europeiske sosialpakt sier (Art. 1):

«Alle skal ha mulighet til å tjene til livets opphold i et yrke han eller hun fritt har valgt.»

Masteroppgaven «Towards recognizing the right to work for asylum seekers?» gir en juridisk oversikt over rettsstatus. Konklusjonen er at statenes argumentasjon for å hindre asylsøkere adgang til arbeidsmarkedet ikke er overbevisende. Videre anses problemet i større grad å være manglende implementering av forpliktelser hos statene, enn manglende juridisk beskyttelse for asylsøkerne.

Det har vist seg vanskelig å få retten til arbeid avklart av domstolene. Undertegnede er ansvarlig eier av bemanningsselskapet Plog AS, som siden juni 2015 har ansatt medarbeidere uten oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og skattekort. Alle ansettelsene skjer i full åpenhet overfor UDI og skatteetat. I dag har selskapet ansatte i Rogaland, Buskerud og Sogn og Fjordane. Myndighetene vil likevel ikke bringe saken inn for domstolene.

Forordet til ILO Convention No. 168, 1988 lister opp flere faktorer som tydeliggjør at retten til arbeid handler om menneskelig verdighet, og ikke bare om penger:
•Verdiskaping for samfunnet
•Inntekt til arbeiderne
•Arbeidernes sosiale status
•Arbeidernes selvfølelse
•Arbeidernes selvutvikling

Juan Somavia, tidligere generaldirektør i ILO, sier:

«ILOs hovedmål i dag er å skape muligheter for at menn og kvinner kan skaffe seg et anstendig og produktivt arbeid, under vilkår av frihet, rettferdighet, trygghet og menneskelig verdighet.»

Vi nærmer oss feiringen av 1. mai. Årets motto er «Arbeid til alle». Jeg spør, arbeid til hvem?