Fravær av farspolitikk!

TROSS BRED ENIGHET

om at begge foreldre er viktige i et barns liv, glimrer politiske grep med sitt fravær. Blant annet er kravet om Økt fedrekvote ennå ikke realisert. Vi savner trykk og handlingsvilje. Et viktig fundament for barna er å ha tilstedeværende foreldre, enten det er i heterofile eller homofile parforhold. Intensjonene i FNs barnekonvensjon slår fast at foreldrene sammen har ansvar for barnas oppfostring og utvikling. En mer omsorgsbasert fars- og mannsrolle vil kunne bidra til at gutters velger mer utradisjonelt med hensyn til utdanning og yrke. Gutters generelle omsorgsevne vil øke og de vil lære nye måter å håndtere konflikter på, som kan være voldsforebyggende. Men det er også viktig å bevare de positive sidene ved tradisjonelle farsroller, og fedrene må selv legge premissene for utøvelse av disse.

ERFARINGER

fra andre land, viser at det nytter å stimulere til økt farskap. Vi vil her fremme noen enkle virkemidler:

Obligatorisk fedre-kurs før og etter fødsel for å styrke bevisstheten rundt farsrollen, forberede vordende fedre på fremtidige utfordringer.

Sørge for at informasjonsmateriell i like stor grad henvender seg til og appellerer til fedre som til mødre.

Den fire ukers lange fødselspermisjonen øremerket til fedre bør utvides slik en har gjort på Island. Denne modellen har følgende fordelingsnøkkel: 1/3 øremerket mor, 1/3 øremerket far og 1/3 valgfritt (kan deles).

Omtrent 20 000 norske fedre har, av ulike grunner, ikke fulle rettigheter til fødselspenger. Fødselspengeregelverket må endres på viktige punkter for å omfatte flere fedre.

En må stimulere til delt omsorg også etter samlivsbrudd. Felles foreldreansvar må være utgangspunkt både for foreldrene, meglingsinstanser, fylkesmannen og domstolene.

Arbeidsgivere må tilrettelegge for småbarnsforeldre av begge kjønn når det gjelder arbeidstider, møtetidspunkter, omsorg for syke barn og bruk av permisjonsrettigheter.

I DAG SER

vi ofte at småbarnsforeldre havner i en klassisk arbeidsfordeling der mor er hovedomsorgperson og far er hovedforsørger. Småbarnsfedre bruker daglig i gjennomsnitt tre timer mer på inntektsgivende arbeid sammenliknet med småbarnsmødre. Denne arbeidsdelingen har negative konsekvenser for utøvelse av farskap, og reduserer mulighetene til tilstedeværelse i barnas liv. Det er mye som tyder på at skilte fedres dårlige skår på flere helsevariabler i levekårsundersøkelser har sammenheng med den marginalisering mange fedre opplever i forhold til sine barn etter samlivsbrudd. Psykolog- og sosialfaglige miljøer som arbeider med menn, rapporterer om dramatiske konsekvenser av mannlige kriser; utøvelse av vold, rusmisbruk og selvmord. Økt tilstedeværelse fra fedrenes side hjemme og sammen med barna vil styrke mødres kontakt med arbeidslivet. Økonomisk selvstendighet ved egen lønnsinntekt fremmer valgfrihet, uavhengighet og sikkerhet.

MODERNE KVINNER

og menn ønsker både mulighet til aktivt foreldreskap og stabile tilknytninger til arbeidslivet. Det kan politikere bidra til å oppfylle. Tiden er overmoden for likestillingstiltak på dette området. Gjennom sin passivitet på familieområdet bidrar politikerne med å konservere tradisjonelle kjønnsroller. Politikken bør heller gå i front. Politisk tiltak er en viktig drahjelp for den enkelte manns deltakelse i sine barns liv. Vi ønsker ikke flere fedre som oppdager gleden ved sine barn først når pensjonisttilværelsen inntrer. Menn vil på banen allerede i barnets første leveår. Fedrene grep selv mulighetene som fedrekvoten ga. Vi ønsker ikke fraværende fedre, heller ikke fraværende og tiltaksløse politikere.