LEGEATTEST: Deler av nedgangen i fraværstallene skyldes rett og slett at de fraværende elevene nå skaffer legeattest, skriver Doremus Schafer. Foto: NTB scanpix
LEGEATTEST: Deler av nedgangen i fraværstallene skyldes rett og slett at de fraværende elevene nå skaffer legeattest, skriver Doremus Schafer. Foto: NTB scanpixVis mer

Fraværsgrensa:

Fraværende korrigeringer om fraværsgrense

Det trekkes stadig frem at fraværstallene i videregående skole har gått ned med 40 prosent, men ingen nevner at dette måler noe annet enn det faktiske fraværet.

Meninger

Spaltist

Doremus Schafer

er en mediekritisk spaltist og blogger. Han skriver under pseudonym for Dagbladet og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og blogger på doremusnor.wordpress.com.

Siste publiserte innlegg

En av de mest brukte statistikkene i årets valgkamp har vært at «Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dagsfravær etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst.»

Dette fremheves allerede i den første pressemeldingen fra kunnskapsministeren, og gikk også igjen i mediedekningen utover dagen og uken.

Det som imidlertid ikke nevnes i de aller fleste oppslagene – selv om det presiseres uttrykkelig i Utdanningsdirektoratets egen presentasjon av tallene – er at denne statistikken ikke teller det faktiske totalfraværet. Det man teller er antall fraværsdager/timer som føres på vitnemålet - og her kan man stryke inntil 10 dager dokumentert fravær (altså fravær som er dokumentert med legeattest eller annen gyldig fraværsgrunn).

I teorien kunne derfor elevenes tilstedeværelse på skolen forblitt akkurat den samme som året før, samtidig som de offisielle tallene går ned fordi mer av fraværet dokumenteres og dermed faller ut av statistikken.

I praksis er det liten grunn til å betvile at (store) deler av denne reduksjonen skyldes et reelt høyere oppmøte fra elevenes side. Men vi vet altså ikke hvor stor denne andelen er – og det er også ganske sikkert at deler av nedgangen ikke består av noen faktisk nedgang, men kun av at det samme fraværet som under de gamle reglene ville vært udokumentert og blitt ført på vitnemålet, nå blir dokumentert med legeattest og dermed strykes fra vitnemålet og fra statistikken.

Når man innfører et regelverk som eksplisitt krever/oppmuntrer til at elevene skal skaffe dokumentasjon på sykdom for de dagene de er borte, så er det rimelig innlysende at det vil føre til en økning i slik dokumentasjon – uansett om det faktiske fraværet forblir det samme.

Dette poenget ble påpekt av Aps Martin Henriksen hos NRK samme dag, og Røe Isaksen erkjente da også «at det reelle fraværet kan være lavere fordi flere har oppsøkt legen og fått dokumentert fraværet sitt enn tidligere». Men denne vesentlige presiseringen forduftet raskt igjen, og i den videre debatten har tallet om 40 prosent nedgang i fraværet blitt gjentatt som en uforbeholden fasit gangganggang.

Og da den nyoppstartede Faktisk.no tok for seg fraværsgrense-statistikken samme uke, var dette poenget tilnærmet fraværende. I sin første artikkel undersøker de kun om fraværsgrensen har gitt høyere stryk/frafallprosent, og drøfter ikke fraværstallene i det hele tatt.

I neste artikkel så de både på frafall- og fraværstatistikkene, og presterte like godt å komme med den kategorisk uriktige påstanden at «statistikken teller alt fravær, det vil si også det som blir strøket fra elevens vitnemål». Etter opptil flere påpekninger fra en oppmerksom leser på Facebook, rettet man omsider dette til «statistikken teller fravær slik det føres på vitnemålet, altså ikke det fraværet som blir strøket».

Og hvis man leser artikkelen nøye, så siterer man Udir på at «[vi vet] at flere elever skaffer seg legeerklæring. Dette kan ha bidratt til nedgangen i dagsfraværet». Men dette fremheves eller forklares ikke på noen måte av Faktisk.nos journalister, så for de aller fleste leserne vil dette bare være noe som drukner i en lang detaljgjennomgang uten at man innser hvor vesentlig dette er for tolkningen av tallene.

Det naturlige og enkle (som etter min mening hadde fortjent å være artikkelens primære fokus) ville vært å forklare uttrykkelig og tydelig at statistikken faktisk måler noe annet enn det faktiske fraværet, og at det er åpenbare grunner til å mistenke at regelendringene har gitt utslag som påvirker kun statistikken og ikke realitetene.

Så er det riktig at det er noen faktorer som begrenser hvor stor denne effekten er. Man kan maksimalt stryke 10 dagers fravær fra vitnemålet, så dersom en elev uansett ville ha dokumentert 10 dager, vil ikke statistikken påvirkes av at han nå dokumenterer enda mer av fraværet.

Det er også slik at med mindre man har kroniske sykdommer, så kan man kun stryke fravær når man har vært borte i mer enn tre dager. Det betyr at selv om kortvarige 1-2 dagers forkjølelser nå i stor grad dokumenteres (til stor fortvilelse for fastlegene, som opplever at de må bruke tid på sykdommer som alle vet at bare går over av seg selv), så vil dette fortsatt ikke kunne strykes og vil inkluderes fullt ut i statistikken.

Men det er fortsatt høyst plausibelt at det vil være en del fravær – f.eks. hvis man er såpass influensasyk at man blir borte fra skolen i én uke – der man nå skaffer legeattest pga. det strenge fraværsreglementet (og dermed får anledning til å stryke dager fra vitnemålet), mens man tidligere nøyde seg med å bare melde fra muntlig (eller med lapp fra foreldrene) om at man har hatt influensa, og ingen følte behov for at dette skulle dokumenteres grundigere.

Det er heller ikke usannsynlig at fraværsgrensen har ført til at mere 'korttidsfravær' blir dokumentert som forårsaket av kronisk sykdom. Når slikt fravær har helt direkte og rigide konsekvenser, vil det åpenbart være et økt behov både for å bli 'godkjent' som kronisk syk, og for å passe på at alle fraværstilfeller pga. slik sykdom blir registrert som dokumenterte.

Det er som sagt ingen grunn til å betvile at fraværsgrensen har gitt en reell nedgang i fraværet og økt tilstedeværelse på skolen (alt annet ville jo vært ekstremt overraskende, uansett om man mener at grensen er et godt eller dårlig tiltak). Men når denne statistikken på 40 prosent nedgang trekkes frem så mye som den har blitt, burde det også formidles tydelig at den måler noe annet enn det faktiske fraværet – og at det også er all grunn til å anta at en del fravær nå har forsvunnet ut av statistikken uten at dette skyldes noen reell nedgang.

Og ikke minst burde man forvente at en aktør som Faktisk.no (som har som hele sin eksistensberettigelse å borre i slik statistikkbruk og klargjøre premisser og forbehold) klarer å fange opp og tydelig formidle dette poenget, istedenfor å gjemme det bort inni en lang utlegning om at det trengs mer tid og forskning for å konkludere om reglenes effekt på frafallet.

En lengre versjon av artikkelen er publisert på forfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook