FRAVÆRSMINISTEREN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har det siste året stått i front for innføringen av en nasjonal fraværsgrense i den videregående skolen. Foto: Siv Johanne Seglem/NTB Scanpix
FRAVÆRSMINISTEREN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har det siste året stått i front for innføringen av en nasjonal fraværsgrense i den videregående skolen. Foto: Siv Johanne Seglem/NTB ScanpixVis mer

Fraværsgrensa:

Fraværsgrensa er avgjørende for resten av skolepolitikken

Lærerne fortsetter å bli bedre og helsesøstrene fortsetter å bli flere, selv om man har en fraværsgrense.

Meninger

I Dagbladet 10. juli skriver Rahman Chaudhry fra Elevorganisasjonen om at vi ikke snakker nok om hvorfor elevene er mer på skolen. Jeg skal gi Chaudhry rett i en ting:

Skolepolitikk handler om mye mer enn fraværsgrensen, men hvis elevene ikke møter opp kan du ha så pene bygg og så mange helsesøstre du bare vil uten at det betyr noe som helst.

Chaudhry sier at Elevorganisasjonen tok feil da de sa at frafallet kom til å øke drastisk med fraværsgrensa. Det er ryddig å innrømme, men hjelper ikke når konklusjonen deres blir den samme.

I Klassekampen på lørdag svarte Chaudhry kontant «Nei.» på om de kunne godta noen slags form for fraværsgrense. Det å ikke godta noen form for krav til at elevene skal være på skolen, er ganske radikalt, i alle fall når vi ser hvor godt fraværsgrensen funker.

Det å stille krav er å bry seg, og vi gjør elevene en bjørnetjeneste dersom vi ikke sørger for at flere møter opp på skolen.

Det er fornuftig og riktig å stille krav om at man møter opp i timene, og det har noe å si når den typiske eleven har redusert fraværet sitt med 40 prosent. Det forbereder deg bedre på arbeidslivet og det gjør undervisningen mer effektiv fordi man slepper å bruke like mye tid på å repetere for elever som har vært borte.

Når vi samtidig ser at andelen elever som ikke får vurdering i minst et fag går litt ned, er det all grunn til å juble for resultatene, selv om Elevorganisasjonen håpet at resultatet var slik de bestemte seg for at det skulle være for et år siden.

Når vi sørger for at elevene møter opp er det selvfølgelig også viktig at vi alltid forbedrer innholdet i skolen. Ingen har påstått at fraværsgrensen alene løser alle utfordringer i skolen. I 2013 gikk vi til valg på et massivt lærerløft. Da vi vant begynte vi umiddelbart å øke bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere.

Forskningen er soleklar på at den viktigste enkeltfaktoren i en god skole er en god lærer. Derfor er det ingen andre satsinger i skolepolitikken som er viktigere enn å gjøre de gode lærerne vi har i norsk skole enda bedre.

Tidligere ønsket og etterspurte lærerne mer videreutdanning, men budsjettene sa stopp. Det har vi endret på fra dag en. Vi har tredoblet satsingen på etter- og videreutdanning. 5000 lærere får tilbud om etterutdanning bare til høsten 2017. Lærere melder tilbake om at de både får bedre dybdeforståelse for faget de underviser i, og at de lærer nye undervisningsmetoder som de tar med tilbake til klasserommet.

I tillegg til bedre lærere blir det ansatt rekordmange helsesøstre, og det legges i den nye læreplanen opp til at livsmestring og folkehelse skal bli et tema. Det er for at elever skal settes i bedre i stand til å håndtere økt press i samfunnet, og at det skal være hjelp tilgjengelig så snart de trenger det.

Mye av frafallet i videregående begynner allerede i barneskolen, der svake elever faller fra og aldri henter seg inn igjen. Det blir ikke tatt tak i før å droppe ut av videregående er siste utvei. Derfor kommer Høyre i neste periode til å satse kraftig på tidlig innsats. Flere lærere og intensivert spesialundervisning i 1.–4. klasse er målrettede tiltak som gjør at flere blir satt i stand til å fullføre et skoleløp.

Chaudhry sier at fraværsgrensen er en bremsekloss for ellers god skolepolitikk. Jeg mener det er stikk motsatt. Lærerne fortsetter å bli bedre og helsesøstrene fortsetter å bli flere, selv om man har en fraværsgrense. Fraværsgrensen er en kritisk del av skolepolitikken, fordi selv ikke verdens beste lærer kan undervise en elev som ikke møter opp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook