DEBATT

Fraværsgrensa:

Fraværsgrensa er avgjørende for resten av skolepolitikken

Lærerne fortsetter å bli bedre og helsesøstrene fortsetter å bli flere, selv om man har en fraværsgrense.

FRAVÆRSMINISTEREN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har det siste året stått i front for innføringen av en nasjonal fraværsgrense i den videregående skolen. Foto: Siv Johanne Seglem/NTB Scanpix
FRAVÆRSMINISTEREN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har det siste året stått i front for innføringen av en nasjonal fraværsgrense i den videregående skolen. Foto: Siv Johanne Seglem/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Dagbladet 10. juli skriver Rahman Chaudhry fra Elevorganisasjonen om at vi ikke snakker nok om hvorfor elevene er mer på skolen. Jeg skal gi Chaudhry rett i en ting:

Skolepolitikk handler om mye mer enn fraværsgrensen, men hvis elevene ikke møter opp kan du ha så pene bygg og så mange helsesøstre du bare vil uten at det betyr noe som helst.

Chaudhry sier at Elevorganisasjonen tok feil da de sa at frafallet kom til å øke drastisk med fraværsgrensa. Det er ryddig å innrømme, men hjelper ikke når konklusjonen deres blir den samme.

I Klassekampen på lørdag svarte Chaudhry kontant «Nei.» på om de kunne godta noen slags form for fraværsgrense. Det å ikke godta noen form for krav til at elevene skal være på skolen, er ganske radikalt, i alle fall når vi ser hvor godt fraværsgrensen funker.

Det å stille krav er å bry seg, og vi gjør elevene en bjørnetjeneste dersom vi ikke sørger for at flere møter opp på skolen.

Det er fornuftig og riktig å stille krav om at man møter opp i timene, og det har noe å si når den typiske eleven har redusert fraværet sitt med 40 prosent. Det forbereder deg bedre på arbeidslivet og det gjør undervisningen mer effektiv fordi man slepper å bruke like mye tid på å repetere for elever som har vært borte.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer