DEBATT

Fraværsgrensa:

Fraværsgrensa er noe av det beste som har skjedd norsk skole på mange år

De som gikk ut av videregående skole i år, har kommet og gått akkurat som det har passet dem i to år.

FUNGERER: mye tyder på at vi endelig har fått et effektivt verktøy mot frafall, skriver Karl-Eirik Kval. Foto: Chinnapong / Shutterstock / NTB scanpix
FUNGERER: mye tyder på at vi endelig har fått et effektivt verktøy mot frafall, skriver Karl-Eirik Kval. Foto: Chinnapong / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Til tross for at det er for tidlig å felle en endelig dom, tyder mye på at vi endelig har fått et effektivt verktøy mot frafall som kan virke. «Fraværsgrense» er navnet.

Endringen i andelen av elever uten vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag varierer stort mellom fylkene etter at fraværsregelen kom. Forskjellen mellom skolene er også høyst sannsynlig stor. Hvorfor disse store forskjellene?

Noe av det som slår meg etter å ha lest kommentarer på sosiale medier, er hvor forskjellig lærere oppfatter effekten av fraværsgrensa. De aller fleste lærere er svært positive og forteller om bedre oppmøte og en enklere og bedre undervisningssituasjon.

Men så har vi dem som klager over snørrete og hostende elever som burde holdt seg hjemme. Om elever som allerede i oktober faller ut. Om stress og elendighet forårsaket av fraværsgrensa. Hvordan kan lærere oppfatte en felles regel på en så ulik måte? Kan det tenkes at disse lærerne er for tafatte og har noe å hente hos dem som får det til?

For det første er det viktig å varsle før elevene når ti prosent fravær. Det vanlige er å varsle ved fem prosent fravær. For det andre må vi lærere være proaktive, vi må ha samtaler med elevene i god tid før de når ti prosent. I denne samtalen er det viktig å motivere eleven, fortelle i klartekst hva konsekvensene kan bli om fraværet blir for stort.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer