POSITIV NEDGANG: At fraværsgrensa på ti prosent i skolen har gitt positive resultater er godt nytt for Norge, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
POSITIV NEDGANG: At fraværsgrensa på ti prosent i skolen har gitt positive resultater er godt nytt for Norge, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Utdanning

Fraværsgrensa må bestå

Skal du lære, er første krav at du møter opp.

Meninger

Det er egentlig ganske underlig å tenke på, at for kort tid siden kunne elevene i videregående skole komme og gå som de ville.

I disse viktige årene hvor man starter ferden fra ungdom til voksen mistet altså elevene muligheten til å lære verdens mest naturlige ting – at i arbeidslivet så forventer folk at du møter opp. Skal en arbeidsavtale være noe poeng for arbeidsgiver å inngå, må man anta at arbeidstaker møter opp og utfører oppgavene. Hvis ikke betaler man bare lønn til en person uten å få noe igjen.

REISEDIREKTØR: Kristin Krohn Devold.
REISEDIREKTØR: Kristin Krohn Devold. Vis mer

At fraværsgrensa på ti prosent (i arbeidslivet faktisk ansett som høyt fravær) har positive resultater, er godt nytt for Norge.

Skal vi fortsette å utvikle og omstille oss, trenger vi en kunnskapsrik befolkning. Og skal du lære, er første krav at du møter opp. Med flere år på skole uten krav til oppmøte, blir overgangen til arbeidslivet tøffere. Har du høyt fravær, blir du neppe engang innkalt til intervju.

Reiselivet er en vekstnæring og er forventet å være en sysselsettingsmotor i årene som kommer. Dette bør glede dem som er på vei inn i arbeidslivet, for å jobbe i reiselivet er gøy.

Det er kreativt, fartsfylt og internasjonalt. Men ikke uten krav. Den krever at du møter opp, yter service og at du smiler. Faktisk sier flere av våre medlemmer at det første de ser etter hos en jobbsøker er stå-på-vilje, resten skal de klare å lære dem. Så selv om du ikke har toppkarakterer, vil et vitnemål med lavt fravær vise arbeidsgiver at du likevel har det som trengs for bedriften.

Fraværsgrensa er ikke bare blitt en regel som er med på å lære elevene at oppmøte er et naturlig krav. Den er også blitt et viktig sosialt tiltak, da den gir elever som ikke er de faglig sterkeste muligheten til å vise at når det gjelder innsats og pålitelighet, så kan de konkurrere med de beste.

Grensa er som skapt for dem som får lite hjelp hjemme eller som ikke har god nok struktur på livet fra før. Det er en grunn til at leder av pøbelprosjektet, Eddi Eidsvåg, er en varm forsvarer av grensa.

Foran valget fortjener regjeringen ros for innføringen av fraværsgrensa, og for at de er så tydelige på at de vil beholde den.

Samtidig er det bekymringsfulle signaler fra både støttepartiene på borgerlig side og venstresiden. KrF og Venstre stemte imot grensa og har siden den ble innført stemt for oppmykninger. Arbeiderpartiet var tvilende med på å stemme grensa fram, og nå kommer det uttalelser om at partiet vil skrote den. De andre på venstresiden er klare på at de vil fjerne den.

Dette er underlig politikk. Fraværsgrensa har gitt svært positive resultater. Sammenliknet med forrige skoleår faller fraværet med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer. Fraværet har gått mest ned blant elever på yrkesfag. Her er fraværet nesten halvert fra forrige skoleår.

Dette er ganske enkelt en regel som gir den oppvoksende generasjonen økte forutsetninger for å klare seg i arbeidslivet. Hvorfor skrote noe som fungerer?

Skal Norge klare å konkurrere i en globalisert verden, og skal våre barn få jobber i et internasjonalt arbeidsmarked, må vi i felleskap vise at vi nordmenn evner å stå opp om morran.

De ulike partiene må rydde tvilen til side. Også etter valget må fraværsgrensa bestå.