Freakin\' finsk

Det er nesten så nær man kommer en sensasjon: en finsk film helt uten saunaer og helt uten brødrene Kuarismäki. Og regidebutant og manusforfatter Jarmo Lampela har prestert en strålende ungdomsfilm. Den er klar ren og uten et fnugg moralisme.

- Hva skal du bli når du blir stor?
- Ingenting.

- Det er du jo allerede.

Løs kniv

Dialogene i «freakin\' beautiful world» er ofte korthogne, og tydelige, på et finsk spekket med amerikansk. Ippe og Papu er to femtenårige gutter som har fått smaksprøver til utdeling av sin lokale langer, og stjålet av lasset. Nå skylder de penger, renta er høy og kniven sitter løst.

Mia er like gammel, nettopp hjemme fra en speed- og prostitusjonsturné i København. Foreldregenerasjonen er fjerne, fylt av naive, travle og handlingslammede personer som aldri klarer å se hva som egentlig foregår - der de sliter for å holde sine egne jobber, alkoholproblemer eller selvbilder over vann.

Filmen følger de tre ungdommene noen sommeruker i og rundt Helsinki, mens de jobber for å komme ut av langer og hallik-Kalles jerngrep. Filmen tar blandingen av ungdommelig naivitet, opplevelseslyst og overmodenhet på kornet, og regissør Lampela bruker kameraet på en måte som gjør dette til noe helt annet og mer enn en tradisjonell ungdomsfilm.

Dyktig

Her flimrer, blafrer og pulser bildene forbi, mens historien hele tiden er skikkelig snekret og dyktig fortalt.
«Freakin\' beautiful world» skildrer ungdomstida - de årene da man kan leve parallelle liv, med en eget hemmelig verden, mye røffere og mye råere, enn foreldre er i stand til å forestille seg. I Oslo har mer enn åtte prosent av ungdommen nå prøvd amfetamin - men hvor mange prosent av foreldrene er klar over det? Filmen viser hvordan man lett alle kan gli ut, og hvor lett man også kan skli inn igjen. Hvis man er heldig.