Canada har mange gode countryartister, og det beste med dem er at de slipper å forholde seg til Nashvilles stereotyper. Isteden lager de tidløs country, uavhengig av trender. Eaglesmith har mye på hjertet, og hans historier og såre stemme skaper sammen med kreative og spennende arrangementer en totalopplevelse som lever mye lenger enn 44 CD-minutter. Jeg synes nesten synd på Eaglesmith, der han kjører på med titler som «Drinking Too Much» (om dama...), «Alcohol & Pills» (om Hank, Elvis, Gram, Jimi og Janis) og «Time To Get a Gun» (om voldsbølgen), men jeg innbiller meg at det gjør godt å synge om det. Og så har det gitt oss en knakende god plate.