Fred eller revolusjon

Den grunnleggende problemstillingen i boka svekkes, og den blir mer fragmentarisk enn godt er.

Oversatt av Gunnar Nyquist Gyldendal BOK: Originalens tittel lyder direkte oversatt «Den største dagen i historien. Hvordan den store krigen virkelig sluttet». Den stemmer ikke med den originaltittelen som er oppgitt på bokas kolofonside. Boka kom på engelsk også i 2008. Den er ikke dårlig, men det er litt overraskende at Gyldendal har valgt denne boka hvis det var første verdenskrig de ville belyse. Det kan hende at de har vært utsatt for en god selger. Nicolas Best er utdannet fra Trinity College i Dublin, og var etterpå i det militære. Oppholdet ga han stoffet til den satiriske romanen «Var du med ved Waterloo?» Best sluttet i militæret for å bli finansjournalist, men ble raskt heltidsforfatter og bokanmelder i Financial Times.

Baksideteksten på den norske utgaven er så å si en blåkopi av den engelske, og det kan vel i og for seg være greit nok, men det er grunn til å tro at formidlingen av denne boka til et norsk publikum trenger en annen baksidetekst. Forfatteropplysningene er også mye mer sparsomme enn her, forlaget har ikke engang sørget for et forfatterportrett på innbretten. Alt sånt tyder ikke på noen stor entusiasme for utgivelsen fra forlaget,

Fragmentarisk

Den delen av boka som handler om kappløpet mellom revolusjonen i Tyskland og fredsforhandlingene er virkelig god. Om revolusjonen i Tyskland mislyktes bidro den i alle fall til å jage det keiserlige Tyskland til forhandlingsbordet og dermed til å forkorte krigen. De troppene som fremdeles var lojale skulle brukes til å slå ned opprøret som hadde blusset opp fra de tyske flåtehavnene ved Nordsjøen til Bayern i sør.

Forfatteren bruker en salgs montasjeteknikk og kryssklipper scener fra den tyske forhandlingsdelegasjonens besværlige reise over fronten, forhandlingene i jernbanevogna som Hitler seinere skulle gjøre så berømt, og keiserens abdikasjon, med scener fra oppstanden rundt omkring i Tyskland. Men når avtalen er undertegnet og keiseren har gått av, faller boka mer eller mindre sammen og blir en rekke av små fortellinger om hva kjente personer gjorde den dagen fredsavtalen ble undertegnet, 11. november klokka 11, 1918.

Thomas Mann

Bayern ble utropt til sosialistisk republikk, Thomas Manns kommentarer til republikkens ledere er ikke oppbyggelig lesning: «En sleip ordgyter som Herzog, som i flere år lot seg underholde av en filmskuespillerinne. En pengepuger og forretningsmann mer enn noe annet, med jødeguttens skittviktige storbymanerer, som bare ville spise lunsj på Odeon Bar, men aldri nedlot seg til å betale Ceconis regning for delvis å ha fikset på den sprikende tanngarden hans. Dette er revolusjonen! Lederne er neste utelukkende jøder.» Thomas Manns hustru var jøde.