Fred og fattigdom

FREDSPRISEN: Varig fred er nært knyttet til fravær av sosiale, politiske og økonomiske ulikheter.

Hva er egentlig sammenhengen mellom fattigdomsbekjempelse og fred? Hvordan bygges fred nedenfra og hvem bygger egentlig freden? Svaret kan man blant annet finne i måten Nobelprisvinnerne Muhammad Yunnus og Grameen Bank har hjulpet et stort antall kvinner ut av sosial og økonomisk avmakt ved å tilby mikrokredittlån.

FREDAG 13. OKTOBER kunngjorde Nobelkomiteens leder at Nobels Fredspris for 2006 skulle tildeles Muhammad Yunnus og Grameen Bank for deres arbeid med å «skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra». I begrunnelsen for dette valget vektlegger Nobelkomiteen at det «ikke kan skapes fullverdig økonomisk vekst og politisk demokrati uten at den kvinnelige halvdel av mennesker på jorden medvirker på like fot med den mannlige». Nobelkomiteen mener altså at sosial og økonomisk likhet mellom kvinner og menn er avgjørende for at varig fred skal oppnås. Med denne argumentasjonen er Nobelkomiteen helt på linje med den omdefinering og utvidelse av sikkerhetsbegrepet som har funnet sted siden midten av 1990-tallet. Eksempelvis kommer det i dag knapt en rapport eller en uttalelse fra FN, uten at det pekes på den gjensidige sammenhengen mellom utvikling og sikkerhet. Med utvidelsen av sikkerhetsbegrepet har man fått et skifte bort fra et ensidig fokus på staters sikkerhet til et fokus som inkluderer enkeltindividets rettigheter og sikkerhet.

I EN KRIGSSITUASJON har menn og kvinner generelt ulike roller. Det stereotype bildet er at mennene går ut i krigen, mens kvinnene styrer hjemme. I dette bildet er det mennene som opplever den mest direkte sikkerhetstrusselen. I dagens konflikter er imidlertid bildet mer sammensatt. Volds- og krigshandlinger direkte rettet mot sivile - og dermed også kvinner - er blitt svært utbredt. Fortsatt er det slik at flere menn enn kvinner blir drept i direkte krigshandlinger. Det er også langt flere menn som er ute av stand til en vanlig arbeidsinnsats etter krigen på grunn av fysiske og psykiske krigsskader. Samtidig peker mye i retning av at kvinner i større grad enn menn lider under de mer indirekte konsekvensene av krig. Kvinner og deres barn utgjør et flertall av verdens flyktninger og internt fordrevne. Psykiske og fysiske helseplager som følge av omfattende seksuelle overgrep, underernæring og manglende økonomiske og sosiale rettigheter er bare noen av de faktorene som utgjør trusler mot kvinners sikkerhet under og etter konflikt.

LIKEVEL SER VI at kvinnene ofte utgjør ryggraden i lokalsamfunnet når det internasjonale samfunn kommer inn med sine fredsbyggende tiltak etter at våpnene er lagt ned. Både fordi de er flere og mer arbeidsføre enn mennene, men også fordi de gjerne har forsøkt å holde et minimum av sosiale strukturer i hevd under konflikten. Det er også de som - dersom de blir spurt - setter helse og utdanning øverst på sine prioriteringslister for freden. Det er derfor god samfunnsøkonomi å satse på kvinner i en gjenoppbyggingsfase etter konflikt. Det er dette potensialet hos kvinnene Muhammad Yunnus og Grameen Bank har sett og gjort noe med. 95% av dem som mottar mikrokredittlån er kvinner, og tilbakebetalingsprosenten er like høy. Så kan man kanskje spørre seg hva denne virksomheten har med fredsarbeid å gjøre, særlig sidenmange av låntakerne kommer fra land uten konflikt. Finnes det noen sammenheng overhodet?

VI MENER AT DET ER en sammenheng. Varig fred er nært knyttet til fravær av sosiale, politiske og økonomiske ulikheter. En skjev fordeling av makt, ressurser og innflytelse mellom menn og kvinner styrer sosial samhandling og samfunnsutvikling. Når kvinner får muligheten til å tjene penger, og derigjennom kanskje også bli økonomisk selvstendige, øker også sannsynligheten for makt og innflytelse på andre områder i samfunnet. Fortsatt er politiske beslutninger om krig og fred, definisjoner av sikkerhet og deltakelse i fredsforhandlinger,som oftest mannens domene. Kvinner opptrer i altfor stor grad kun i støttefunksjoner. Derfor er det ofte mannlige betraktninger og behov som definerer hvordan freden skal forstås og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal gjelde i et gitt samfunn.For seks år siden vedtok FNs sikkerhetsråd Resolusjon 1325 som påpeker behovet for å forstå menns og kvinners ulike erfaringer og behov under og etter konflikt. Resolusjonen viser også til betydningen av å sikre at flere kvinner får makt og innflytelse der vedtak om krig og fred fattes.

DERSOM DU ER en fattig kvinne på landbygda i Sudan eller i Kabul, blir du ikke spurt om å komme med dine synspunkter på fredsforhandlingene i Darfur eller om det internasjonale samfunnet treffer blink med sine fredsbyggende tiltak i Afghanistan. Nøkkelen til innflytelse ligger blant annet i evnen og muligheten til å ha lønnet arbeid. For mange er kanskje ikke koblingen til innsats for fred åpenbar når det gjelder Grameen Bank. Men vi mener at Nobelkomiteen med årets tildeling har gitt et bokstavelig talt prisverdig bidrag til den nødvendige utvidelsen av sikkerhetsbegrepet. Bærekraftig fred kan aldri oppnås uten at den bygges ned.