Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fred og fordragelighet

Harmoniske gamle helter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Deftones var på tidlig nittitall en av alternativrockens fremste fanebærere. Siden den gang har mye forandret seg. Nu metalen som Deftones var assosiert med har for lengst mistet sin relevans.

Vitale

Men der Korn betaler regningene sine med småmugne plater, er Deftones fremdeles relativt vitale. Om ikke like toneangivende som før. Ting er åpenbart mer harmonisk i hverdagen til dagens Deftones. Det er langt mellom den angstfylte desperasjonen som gjorde «7 Days» og «Bored» til klassikere for drøye ti år siden. Med et lite unntak i «Rapture», må man godt over midten og «Rats! Rats! Rats!» før Deftones viser temperament av den gamle skolen. Plata åpner tilbakelent med «Hole in the Earth» og viser en unormalt radiovennlig Sacramento-kvintett. At Deftones har skrudd ned temperaturen, betyr ikke at bandet nødvendigvis har mistet brodden.Deftones mestrer fremdeles de episke dønningene og dynamiske tidevannsbølgene til fingerspissene. Både «Cherry Waves» og «Mein» er melodiøse kraftsalver som gir deg frysninger nedover ryggen.

Skjønnhetsfeil

Plata lider av et par skjønnhetsfeil. Elektronika-innslaget «Pink Cellphone» føles bare meningsløst og foreldet.Etter hvert virker det også som bandet går tom for luft. Låtene mangler den samme melodiske slagkraften vi finner i starten og framstår generelt som ganske hule affærer. «Saturday Night Wrist» underbygger ikke Deftones rolle som innovatører, men av og til kan det være greit å lene seg avslappet tilbake også.

Nesten...

Ikke helt blinkskudd, altså, men Deftones er fremdeles drivende gode når de finner de riktige strengene å spille på.