UFORGLEMMELIG: 
Han inviterte meg til det første familiegjenforeningsarrangementet i Seoul i 2000. Det er noe jeg aldri vil glemme, skriver tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik om Sør-Koreas tidligere president Kim Dae-jung. Bondevik og den nå avdøde fredsprisvinneren møttes en rekke ganger. Her er de i Seoul i januar 2002. <cutline_name>Foto: Lee Jae-Won / Reuters / NTB scanpix</cutline_name>
UFORGLEMMELIG: Han inviterte meg til det første familiegjenforeningsarrangementet i Seoul i 2000. Det er noe jeg aldri vil glemme, skriver tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik om Sør-Koreas tidligere president Kim Dae-jung. Bondevik og den nå avdøde fredsprisvinneren møttes en rekke ganger. Her er de i Seoul i januar 2002. Foto: Lee Jae-Won / Reuters / NTB scanpixVis mer

Mulig fredsavtale mellom Nord- og Sør-Korea:

Fred og gjenforening i Korea?

Toppmøtet mellom Trump og Kim Jong-un vil gi oss en pekepinn på om varig fred og gjenforening i Korea er mulig. I verste fall kan det spolere alt.

Meninger

Det kom gode nyheter fra Korea forrige uke. Fra møtet mellom Nord-Koreas leder Kim Jong-un og Sør-Koreas president Moon Jae-in ble det kunngjort enighet om å erklære Korea-krigen for avsluttet og å gjennomføre full atomnedrustning på Korea-halvøya. Men kan det forestående møtet mellom president Donald Trump og Kim Jong-un ødelegge alt?

Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er tragisk. Den adskiller et folk som er ett, den splitter familier og i nord er det vedvarende alvorlige brudd på både sosiale og sivile menneskerettigheter. Spørsmålet er om det som skjedde med det nylig avholdte toppmøtet vil være innledningen på en prosess som kan føre frem til varig fred og samarbeid, og på sikt gjenforening.

Bare tiden vil vise. Men det forestående toppmøtet mellom president Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un vil gi en pekepinn. I verste fall kan et direkte møte mellom to uberegnelige ledere spolere alt.

Lederne i nord og sør avtalte nye toppmøter både på politisk og militært hold, det skal avholdes nye familiegjenforeningsarrangement, toglinjen mellom de to land skal gjenåpnes og de skal delta som ett land ved store idrettsarrangement.

Det er i hovedsak to tilnærminger til konflikten: Dialog eller konfrontasjon.

Det kan selvsagt også tenkes kombinasjoner. Selv tror jeg mest på den førstnevnte. Det har vært flere mer eller mindre vellykkede tilløp til dialog siden Korea-krigens avslutning. I 1972 kom de første samtaler siden våpenhvilen i 1953, det var enighet om å jobbe for gjenforening, men dialogen ble avbrutt fordi Sør-Korea nektet å oppheve antikommunistiske lover. I 1985 ble det inngått en avtale om midlertidige familiegjenforeninger, men samtalene ble avbrutt frem til 2000.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men da skjedde det noe. President Kin Dae-jung i sør besøkte Kim Jong-il i nord, og de ble enige om flere tiltak: Vei og jernbane på tvers av grensen, tilgang til et kjent turiststed i nord, en industripark i nord med investeringer fra sør og nye familiegjenforeninger.

Det var denne dialogviljen fra presidenten i sør som ble kalt «solskinnspolitikken» og som gjorde at han fikk Nobels fredspris.

Jeg hadde gleden av å bli godt kjent med Kim Dae-jung. Jeg møtte ham første gang på midten av 90-tallet da han var i opposisjon, og vi møttes både i Seoul og Oslo da han var president og jeg statsminister. Han inviterte meg til det første familiegjenforeningsarrangementet i Seoul i 2000. Det er noe jeg aldri vil glemme.

50 menn fra nord ble ledet inn i en stor hall i Seoul og frem til hvert sitt bord der familiemedlemmer fra sør var samlet. De hadde ikke sett hverandre på 50 år, etter Korea-krigens utbrudd. Utrolige scener utspant seg; latter og gråt om hverandre, glede og vemod. Familier som var adskilt som uttrykk for ett folk som var splittet. Etter et par dager måtte mennene fra nord dra tilbake. Ingen varig gjenforening, men det er noe vi ser frem til kan skje senere.

I 2007 møttes Kim Jong-il og Kim Dae-jungs etterfølger, president Roh Moo-hyun. De ble enige om å arbeide for en formell fredsavtale, men dette arbeidet ble avbrutt av Rohs etterfølger som sto for en annen linje: Konfrontasjonspolitikken.

Men i forbindelse med sist vinters OL begynte ting å skje: Søsteren til Nord-Koreas leder ble invitert til åpningen, det ble møter med sørlige ledere, og grunnlaget ble lagt for det nylig avholdte toppmøtet. Spørsmålet er om dette fører til en videre prosess, eller om forsøket igjen blir avbrutt.

I den forbindelse er jeg usikker på hva den uberegnelige president Trump kan finne på når han møter Kim Jong-un. Trump er jo ikke akkurat kjent for dialog og diplomati, men for konfrontasjon. Skulle møtet ende i polemikk og trusler mellom de to lederne, kan det hele bli satt i revers og komme ut av kontroll.

Det gir ikke akkurat særlig håp når Trump har skaffet seg John Bolton som sikkerhetspolitisk rådgiver. Fra et møte med han som USAs FN-ambassadør husker jeg han som svart-hvitt-tenker, og han har tatt til orde for bruk av militærmakt overfor Nord-Korea. Med to land som begge trolig har atomvåpen, er dette en lite lystelig tanke.

Men vi får håpe at Trump ser sjansen for å få en annen image og bli historisk ved å bidra til en prosess for fred, forsoning og gjenforening.

Nord-Korea er det verste diktaturet i verden. Oslosenteret var i 2006 med på å utgi en rapport som blant annet avdekket: 200000 politiske fanger (Burma/Myanmar hadde til sammenligning 2000 på det meste), ingen demokratiske valg og mangel på ytrings- og forsamlingsfrihet.

På 90-tallet lot regimet omkring én million mennesker dø av sult fordi de nektet humanitære organisasjoner tilgang til store deler av landet.

Isolasjons- og konfrontasjonspolitikken overfor regimet har ikke gitt noen bedring. Da må verdenssamfunnet prøve å komme i dialog, få i stand en fredsavtale, sikre mot atomvåpen og etter hvert plante demokrati- og menneskerettighetssignaler inn i landet.

Det er mye som står på spill. Vi får håpe at toppmøtet mellom president Trump og Kim Jong-un ikke ødelegger for en videre positiv prosess, men tvert imot kan drive den videre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook