Fred og uro

Tilbake ved røttene, på moderne vis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Det er lenge siden Deeyah var Deepika på plateomslagene. Nesten like lenge som det er siden «Get Off My Back» roterte på norske radioer. Etter den tid har det vært mye utenommusikalsk krøll og få utgivelser, uten at Deeyah kan lastes for det. Ikke bare har den muslimske Madonna – som Daily Mail en gang kalte henne – møtt urettferdig motbør for å være dristig, i forfjor fikk hun også oppleve at albumet «Plan Of My Own» ble kassert etter bransjenedskjæringer.

Full av kontraster

Før kontroversene gikk Deeyah i skole hos blant andre Ustad Fath Ali Khan, og det er den pakistanske og nord-indiske folkemusikkarven hun nå tar opp igjen. Albumet åpner med «Hope», en av Mahatma Gandhis favoritter, sunget av en sju år gammel Deeyah. Kontrastene mellom kaotiske drum’n’bass-utskeielser og tander barnevokal kunne ikke vært større. Deeyah gjør det meste selv, men har med seg noen få, gode hjelpere. Andy Summers fra The Police spiller gitar, mens Grammy-vinneren Bob James’ tilbakeholdne pianospill er med på å løfte «No One To Tell». Størst inntrykk gjør Nils Petter Molværs såre trompet, som nytes best på «Ascension».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer