Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Freddie Mercury - eksessenes konge

Freddie Mercury nøt å øse av sine millioner og omga seg med en endeløs rekke av elskere. Denne helga er det ti år siden rockens store livsnyter og posør døde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

24. november 1991 døde Freddie Mercury i sitt hjem i Kensington, London. Offisiell dødsårsak var lungebetennelse.

Da var det over fire år siden Queen-sangeren først fikk diagnosen hiv-positiv. Men først 23. november 1991, dagen før han døde, godkjente han en pressemelding som fortalte at han hadde aids.

Slik var Freddie Mercury. Artisten som dyrket overdrivelsene og det overtydelige i rocken, var lukket om de viktigste tingene i livet sitt.

Greven av camp

På ett tidspunkt innrømmet Freddie Mercury at han hadde hatt flere elskere enn Liz Taylor. Men så lenge han levde, fortalte han aldri at det dreide seg om mannlige elskere. Greven av camp balanserte på en tynn linje mellom komplett diskresjon og hemningsløs ekshibisjonisme. Med sine outrerte drag-kostymer, den skinnkledde macho-stilen, ballettskoene, barten og sin svulstige, musikalinspirerte sceneopptreden, var han som en karikert Village People-homse.

Men Queens kjernepublikum var den heterofile småbyrocker. De ante ikke noe om at Mercury var homofil. Da Queen stilte i kvinneklær på videoen til «I Want To Break Free» i 1984, reagerte det amerikanske markedet med sjokk. Videoen førte til at Queen mistet sin masseappell i USA.

Holdt Jim skjult

- Freddie var alltid offentlig blyg om sin seksualitet, hevder den engelske kulturkommentatoren Waldemar Januszczak. Også overfor familien opprettholdt Mercury en fasade. Det var hans tidligere samboer, Mary Austin, og ikke hans store kjærlighet gjennom suksess og sykdom, Jim Hutton, som fulgte Freddie til alle familiesammenkomster.

Når han arrangerte fester og middager, var det annerledes. I en årrekke holdt Mercury hoff med venner, beundrere, tjenere, friere og elskere. I kretsen rundt Queen ble dette kjent som «the court of the King» . Han holdt ekstravagante fester i München, New York og ikke minst i Garden Lodge, hans hjem i London. Freddie var partydyret som fikk alles oppmerksomhet, og tok store risker når det gjaldt sex.

Så tidlig som 1976 uttalte han til en engelsk journalist:

- Eksesser er en del av min natur. For meg er kjedsommelighet en sykdom. Ekstremt streite mennesker kjeder meg helt vilt, sa Freddie. Han turte ikke å frekventere homseklubbene i London, av frykt for å bli oppdaget av paparazzier. Men i München og New York kunne han være anonym og gå på lukkede homseklubber. Han plukket opp tilfeldige, ukjente sexpartnere i ett sett.

- Kjærlighet er russisk rulett for meg. Jeg har affærer, men de ser aldri ut til å vare. Ingen elsker den virkelige meg, de er alle forelsket i stjernestatusen min.

Tilbad Zarathustra

Mercury forsøkte også å holde sin etniske og kulturelle annerledeshet skjult. Han var hemmelighetsfull, på grensen til paranoid, om sine røtter på Zanzibar og i India.

Freddie Mercury ble født som Farrokh Bulsara på krydderøya Zanzibar utenfor Afrikas østkyst. Foreldrene hans var indere av persisk herkomst. De var troende parsere, en religion som tilber guden Zarathustra.

Det var India som var Freddies egentlige hjemland. I ti år gikk han på internatskole i utkanten av Bombay. Først da Farrokh var 17, flyttet familien til England. Da Queen fikk sitt gjennombrudd med «Bohemian Rhapsody» i 1975 - ene og alene skrevet av gruppas vokalist - ble Freddie Mercury Englands første indiske popstjerne. Uten at noen var klar over det.

Latterliggjort

Mercury og Queen ble tidlig et hatobjekt for den engelske musikkpressen. De var populære, men aldri trendy. Kritikerne oppfattet dem som et irrelevant showbiz-fenomen.

Queen var bandet som ikke passet inn noen steder. Deres pompøse vokalarrangementer, glattslikkede gitarsoli og stormannsgale operaelementer skaffet gruppa en egen, utillatelig nisje mellom glam og prog.

Punkerne så på Queen som en av sine hovedfiender. Freddie Mercurys glupske innstilling til livets gleder var selve motsatsen til finger'n Sex Pistols viste verden.

Mobbet av Sex Pistols

«Never Mind the Bollocks - Here's the Sex Pistols» er albumet 1977 huskes for. At Queen samme år ga ut «News Of The World», med sportsrockfavorittene «We Will Rock You» og «We Are The Champions», bare understreker hvor håpløse Queen var den gang.

Men Freddie tok ikke dette så tungt. Han tok glatt brodden fra Sid Vicious da de to ble introdusert.

- Du bringer fortsatt ballett til massene, Freddie, freste Pistols-bassisten foraktelig.

- Åh, villingen! mjauet Freddie tilbake.

- How lovely to meet you!

Politisk ukorrekte Freddie Mercury var en av de få stjernene som ikke ble invitert til «Band Aid» i 1984. Freddie viste forståelse for dette.

- Jeg vet ikke om de ville ha meg med på den plata. Jeg er jo bare en gammel røver som våkner opp hver morgen, klør meg i huet og lurer på hva jeg vil knulle.

Men da Bob Geldof bestemte seg for å arrangere «Live Aid», var det umulig å komme utenom Queen. Geldof forsto at han måtte appellere til Mercurys forfengelighet for å få gruppa til å stille opp på den verdensomspennende tv-begivenheten.

- Fortell den gamle soperen at det kommer til å bli den største happeningen noensinne, skal Geldof ha uttalt. Mercury fant forespørselen uimotståelig.

Queens 17 minutter lange hitparade på Wembley Stadium den dagen i juli 1985, ble gruppas store comeback. Det ble Freddies store dag.

- Det var den perfekte scenen for Freddie; han hadde hele verden som publikum, uttalte Geldof etterpå.

Pyramide

Under en Japan-turné i 1986 skal den da 40 år gamle Mercury ha shoppet for én million pund. Freddie nøt å øse ut gaver til sine nærmeste. Da lillesøster Kashmira skulle pusse opp, ville Freddie bidra.

- Jeg spanderer kjøkkenet, fastslo han.

- Men det vil jo koste tusenvis av pund, mente Kashmira.

- Men kjære, jeg har jo millioner, repliserte Freddie.

Overstatements var mannens måte å uttrykke seg på.

- Jeg ville like å bli gravlagt med alle mine skatter, akkurat som faraoene. Hvis jeg hadde råd til det, ville jeg ha fått bygd en pyramide i Kensington, sa Liberace junior.

Da det kom til stykket ble begravelsen hans svært enkel: en 20 minutter lang, privat seremoni ledet av to parser-prester.

Sitt eget ettermæle som artist var ikke gamle Freddie særlig bekymret for.

- Musikken min er eskapisme, og jeg vil at folk skal nyte musikken min så lenge de vil. Etterpå kan de kaste den i søpla. Jeg er ikke bekymret for om jeg kommer til å gå inn i historien som en som skapte noe, eller var noe stort. Jeg har hatt det gøy, påpekte Freddie Mercury.

Kilde: «Freddie Mercury: The Solo Collection» (EMI/Classic Rock)

Hele Norges coronakart