KOMMENTARER

Rohingya-folket i Myanmar

Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar

Aung San Suu Kyi kalles feig når hun tier om overgrepene mot verdens mest forfulgte minoritet.

PROTEST: Muslimer over hele Asia demonstrerer mot Aung San Suu Kyi i solidaritet med Myanmars muslimske rohingya-minoritet. Foto: AFP / NTB Scanpix
PROTEST: Muslimer over hele Asia demonstrerer mot Aung San Suu Kyi i solidaritet med Myanmars muslimske rohingya-minoritet. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Hun kalles The Lady. Verden har hatt et nesten romantisk syn på Aung San Suu Kyi i løpet av de åra hun satt i husarrest. Den lille kvinnen med blomsten i håret var symbolet på Myanmars frihetskamp. Hun er Nobelprisvinner og en garantist for demokrati og menneskerettigheter i hjemlandet.

Nå er hun Myanmars de facto leder. Men glorien er borte. En artikkel i siste nummer av tidsskriftet The Diplomat har den talende tittelen «Feigheten til Aung San Suu Kyi». Bakgrunnen for den iskalde tonen er skjebnen til Myanmars muslimske folkegruppe, rohingyaene.

Keith Harper, tidligere USA-representant i FNs menneskrettighetsråd, har nylig gitt Aung San Suu Kyi følgende attest: «For altfor mange har hennes ikoniske status som demokratiforkjemper gjort det vanskelig å holde regjeringen hennes ansvarlig for brudd på menneskerettigheter, uansett hvor godt dokumenterte de er …. Nobelprisen hennes er blitt det frykteligste skjold mot ordentlig gransking….»

Riktignok har militærjuntaen i Myanmar all makt over forsvaret, grensekontrollen og viktige departementer, i tillegg til en fjerdedel av plassene i parlamentet. Men Suu Kyi og partiet hennes, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), har forholdt seg temmelig tause om de militæres overgrep mot rohingyane i den vestlige Rakhine-provinsen, langs grensa mot Bangladesh. Hun har til og med kritisert det internasjonale samfunnet for å ha fabrikkert historier om overgrep.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer