Hun kalles The Lady. Verden har hatt et nesten romantisk syn på Aung San Suu Kyi i løpet av de åra hun satt i husarrest. Den lille kvinnen med blomsten i håret var symbolet på Myanmars frihetskamp. Hun er Nobelprisvinner og en garantist for demokrati og menneskerettigheter i hjemlandet.

Nå er hun Myanmars de facto leder. Men glorien er borte. En artikkel i siste nummer av tidsskriftet The Diplomat har den talende tittelen «Feigheten til Aung San Suu Kyi». Bakgrunnen for den iskalde tonen er skjebnen til Myanmars muslimske folkegruppe, rohingyaene.

Keith Harper, tidligere USA-representant i FNs menneskrettighetsråd, har nylig gitt Aung San Suu Kyi følgende attest: «For altfor mange har hennes ikoniske status som demokratiforkjemper gjort det vanskelig å holde regjeringen hennes ansvarlig for brudd på menneskerettigheter, uansett hvor godt dokumenterte de er …. Nobelprisen hennes er blitt det frykteligste skjold mot ordentlig gransking….»

Riktignok har militærjuntaen i Myanmar all makt over forsvaret, grensekontrollen og viktige departementer, i tillegg til en fjerdedel av plassene i parlamentet. Men Suu Kyi og partiet hennes, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), har forholdt seg temmelig tause om de militæres overgrep mot rohingyane i den vestlige Rakhine-provinsen, langs grensa mot Bangladesh. Hun har til og med kritisert det internasjonale samfunnet for å ha fabrikkert historier om overgrep.

FNs menneskerettighetsråd har uttalt at de militæres framferd mot rohingyaene nærmer seg «forbrytelser mot menneskeheten». En rapport fra rådet fra 3. februar i år er full av vitnemål om landsbyer som blir rasert, om massevoldtekter, tortur, babyer med overskårne struper. Hundrevis skal ha blitt drept.

Den siste bølgen med militære aksjoner i Rakhine-provinsen ble utløst av et angrep på en grensepolitistasjon 9. oktober i fjor. Ni politimenn og åtte opprørere ble drept. Bak angrepet står en muslimsk gruppe som kaller seg Harakah al-Yakin (HaY). Navnet betyr «bevegelsen av troende». Gruppa, som kjemper for rohingyaenes rettigheter, oppsto etter urolighetene i området i 2012, da mange ble drept i sammenstøt mellom buddhistiske nasjonalister og muslimer.

Nærmere 66.000 rohingyaer har flyktet over grensa til Bangladesh siden militæraksjonen mot landsbyene i Rakhine ble innledet i oktober. Ifølge den buddhistiske majoritetsbefolkningen i Myanmar er rohingyaene illegale innvandrere som opprinnelig hører hjemme i Bangladesh. De har ikke rett til statsborgerskap i Myanmar. Det finnes 1,3 millioner av dem. Ifølge FN er de en av de mest forfulgte minoriteter i verden.

Det anslås at det allerede finnes 400.000 rohingya-flyktninger i Bangladesh. Grensa mellom Myanmar og Bangladesh er 271 kilometer lang og veldig porøs. Militære og paramilitære patruljer på begge sider klarer ikke å forhindre en jevn trafikk av smuglervarer, narkotika, våpen, kveg og folk. Det er stadig trefninger i området.

Sikkerhetseksperter og diplomater advarer om faren for flere voldsepisoder i Rakhine-provinsen i nærmeste framtid. I en rapport utgitt av International Crisis Group i desember i fjor, hevdes det at opprørsgruppa HaY er i ferd med å styrke seg. Den er ledet av utflyttede rohingyaer i Saudi-Arabia og har bygd opp en hemmelig infrastruktur i landsbyer i Rakhine og drevet geriljatrening siden 2014.

Foreløpig er det lite som tyder på tilknytning til internasjonale jihadistgrupper som IS eller Al Qaeda. Men observatører advarer om at de brutale militæraksjonene i området kan bidra til rekruttering til HaY. Bevegelsen anses i utgangspunktet for å være moderat, men under et stadig økende press kan medlemmene lett tenkes å falle i hendene på radikale islamistgrupper i Bangladesh. Mange eksperter snakker nå om faren for borgerkrig i Myanmar.

Rohingyanene som har flyktet over grensa til Bangladesh møtes med stor mistenksomhet også der. Myndighetene der sysler angivelig med planer om å relokalisere flyktningene på den fjerntliggende øya Thengar Char ute i Bengalbukta. Hjelpeorganisasjoner advarer sterkt mot dette, for den flate øya oversvømmes halve året og ligger dessuten i strøk som hjemsøkes av pirater.

Nå forventer det internasjonale samfunnet at Myanmar tar eierskap til problemet og at Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi sørger for at de militære styrkene stanser forfølgelsen og brutaliteten mot rohingyaene. De militære står riktignok ikke under hennes kommando, men hun har både symbolsk og reell makt nok til å tale deres sak. Betegnelsen feighet er allerede lansert.