STORTINGET HAR

enstemmig erklært at Norge vil «avholde seg fra ethvert skritt som kan krenke andre makter eller betraktes som innblanding i deres anliggender». Dette skjedde riktignok for over hundre år siden, da vi hadde et Storting som gikk i bresjen for fredspolitikk på folkerettens grunn.

På initiativ fra venstremenn som Viggo Ullmann og Paul Koht vedtok tinget den 5. mars 1890 med 89 mot 24 stemmer den såkalte voldgiftadressen til kong Gustav. Her erklærte Stortinget: «På samme måte som for lengst lov og dom er trådt istedenfor neveretten til å skille mann og mann imellom, trenger i forholdet mellem folkene tanken om stridighetenes avgjørelse ved voldgift seg frem med uimotståelig makt. Mere og mere står krig for den almene bevissthet som en levning av fortidens barbari og en forbannelse for menneskeslekten». I vedtaket het det at tidligere i hundreåret var krig i Europa mer enn femti ganger unngått ved at partene lot meklingsorganer avgjøre tvisten. På den bakgrunn anmodet Stortinget kongen om å nytte sin myndighet etter Grunnloven til å slutte avtaler med fremmede makter om at tvister mellom dem og Norge skulle bli avgjort i domstolmessige former.