Fredsattraksjonen i Oslo

Torsdag åpner utstillingen om Bertha von Suttner - den første kvinne som fikk Nobelprisen. Hittil har 32 000 besøkt Nobels Fredssenter med kunnskap, teknologi og vakker arkitektur og design.

FJORDEN. VOLLENE på Akershus. Skipene ved kai. Småbåtene i sjøen. Og den store, åpne Rådhusplassen.

Det er det publikum til Nobels Fredssenter får på kjøpet når de besøker Oslos nye attraksjon.

Dertil arkitekturen i selve bygningen; Vestbanestasjonen, der de reisende har løpt til og fra tog siden 1872, da Georg A. Bull hadde tegnet jernbanestasjonen.

På verdensbasis ville Fredssenteret kunne nå høyt i konkurransen om vakker beliggenhet. Kan hende surmuler ennå noen over at ikke Operaen ble plassert på Vestbanens tomt.Til trøst da at vi faktisk har fått en verdensattraksjon i toghallen og jernbanestasjonens andre romslige fasilitet. Og at det antakelig ikke finnes tilsvarende museum noe sted. Riktignok har Kaen, Washington og Hiroshima også fredsmuseer.

Hiroshima spesielt med sitt minnesmerke over verdens ondskap. Det kan intet sammenliknes med. Derfra går man lammet ut i livet igjen.

I NOBELS FREDSSENTER aner man et håp gjennom alle de personer som siden Nobels fredspris ble innstiftet har arbeidet aktivt for en bedre verden.

Denne uka vil man oppleve utstillingen om den første kvinnelige fredsprisvinner, Bertha von Suttner.Innenfor den gamle, vakre arkitekturen i nyromansk stil, etter at man har gått gjennom David Adjayes Verdensportalen, møter man ny arkitektur i Telje-Torp- og Aasens grep. Og lag på lag med kunnskap.

Og igjen David Adjaye i det store, røde rommet.

 NOBELS HAGE: Her møter vi samtlige prisvinnere presentert på hver sin fiberoptiske blomst i David Smalls design. -  Dette er vi stolte av, sier direktør Bente Erichsen. Alle foto: Hans Arne Vedlog
NOBELS HAGE: Her møter vi samtlige prisvinnere presentert på hver sin fiberoptiske blomst i David Smalls design. - Dette er vi stolte av, sier direktør Bente Erichsen. Alle foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Røde vegger, røde gulv, rødt tak. Adjaye er opptatt av fargenes symbolikk. Han mener rødt er provoserende, en farge som utfordrer. Rødt er handlingens farge.Og i det røde rommet, som

tjener som resepsjon og butikk, kan man snuse på små og store, viktige og uviktige, salgsobjekter, fra Nobelmedaljen i sjokoladeutgave til fredssukkertøy, bøker, viskelær og de uunngåelige T-skjortene.

-  ETHVERT MUSEUM har sin butikk, sier direktør Bente Erichsen som viser oss rundt i Fredssenteret.

Bente Erichsen tilhører også Fredssenterets trumfess. For det er lenge mellom hver gang en voksen kvinne, OVER 50, blir innhentet til en toppstilling i Norge. Normalt er de utgått på dato.

Det er ikke Bente Erichsen. Hun kom til Fredssenteret fra Riksteatret. I bagasjen har hun 25 års erfaring fra film, 10 fra teater, pluss et voksent menneskes livserfaring og kunnskap.

-  Til tross for tidligere framtredende sjefsstillinger, må vel dette være din største utfordring så langt?-  Visst. Og jeg opplever at jeg kan bruke alt jeg har lært. Dertil er det en dimensjon utover å jobbe med kultur at jeg skal forholde meg til en så viktig sak som fred.

-  Det er mye kunnskap samlet her, har du pugga mye?

-  Masse, men ikke nok. Ikke test meg, sier Bente Erichsen, mens vi vandrer rundt i Fredssenterets forskjellige lokaler med

imponerende teknologi.

Først gjennom Hederstunnelen, hvor den siste prisvinneren, og den første afrikanske kvinne, Wangari Maathai fra Kenya, blir presentert.

14. OKTOBER BLIR DET kjent hvem som får årets pris. Det blir direktesendinger i Fredssenteret som seinere lager en annerledes og enda mer aktuell utstilling om vinneren. Man håper å reise til vedkommende og følge ham eller henne i noen dager for å presentere vinneren gjennom en større fotoutstilling.

Opp trappa til annen etasje i senteret passerer vi de vakreste fiolette orkideer som slynger seg rundt høye stokker, en slags kompensasjon for at man ikke fikk lage utested på taket utenfor.

Annen etasje er foreløpig inntatt av Fridtjof Nansen. Nils Aas, billedhoggeren som blant mye annet har skapt den praktfulle Giacometti-inspirerte statuen av Haakon 7. i Oslo, ble invitert til å skulpturere Nansen. Men Nils Aas døde dessverre brått i fjor. I stedet ble det utlyst konkurranse som ble vunnet av Thomas Quarsebo med «Passport Nansen» (Nansenpasset). De andre utkastene, 30 i alt, laget av 26 kunstnere, vises til midten av september. Humanisten Nansen var konkurransens nøkkel. I utkastene møtes han i mange varianter, også

i skulpturer med fascistiske trekk.

BERTHA VON SUTTNER overtar utstillingsrommet etter Nansen. Hun var den første kvinne som i 1905 fikk Nobels fredspris. Hun skrev blant annet boka «Ned med vaabnerne» i 1889, en følelsesladet fredsappell, pakket inn som kjærlighetsroman. Bertha von Suttner inspirerte Nobel til å opprette prisen og hadde stor innflytelse på Alfred Nobel og hans interesse for fredssaken.

Det er scenografen Ane Motzfeldt som lager utstillingen, som også byr på blant annet filmer og foredrag gjennom temakvelder om von Suttner (1843- 1914) i hele utstillingsperioden.

-  Fredssenteret skal være et sted for opplevelser og kunnskap, sier Bente Erichsen.-  Fra vi åpnet 11. juni har gjennomsnittlig 400 mennesker besøkt oss hver dag, totalt drøyt 31 000. Senteret har fått god mottakelse av publikum som bruker huset. Til neste år kommer vi med i turistbrosjyrenes tilbud for Oslo, og da vil publikumstallet øke. I 2007 håper vi at vi når et stabilt besøkstall på 150 000 pr. år, sier Erichsens som i løpet av høsten også byr oss utstillingen «Drømmefanger» - kvinner i fengsel i Guatemala, i samarbeid med høstens tv-aksjon og Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (Fokus) som får inntekten av tv-aksjonen.

-  Vi skal også samarbeide

med Film fra Sør. Vi har

masse spennende og interes-

sant å by på, sier Bente Erichsen.

OG VI KAN BEKREFTE det. Et besøk i Fredssenteret serverer ikke bare lag på lag med kunnskap. Omgivelsene har også så mange visuelle og teknologiske overraskelser at man garantert vil føle behov for å komme tilbake. Og ta med barn!

Og når du blir trøtt i beina: Dump ned i kafeen med en av byens fineste utsikter og Pascals vidunderlige kaker.

PIONER: Bertha von Suttner var den første kvinne som fikk Nobels fredspris.
FLOTT ARKITEKTUR: Georg A. Bulls stasjonsbygning på Vestbanen fra 1872 er blitt åstedet for vårt nye Fredssenter. En verdig gjenvinning av gammel arkitektur.
TAPET: Med bilder av alle fredsprisvinnere. Tapetet skal seinere komme som postkort, bokomslag og annet i museumsbutikken.
NANSEN: I mange utgaver. Utstillingen av konkurranseutkastene er åpen til midten av september.