Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Fredshåp i sikte i vindkraftdebatten

Det ble en skjebnedag for vindkraftsaken - som har herjet Norge. Både Stortinget og regjeringen har kommet med forslag som vil redusere konfliktnivået.

STRAMMER INN: Regjeringen la fram ny stortingsmelding om strengere regler for vindkraft på land for alle nye konsesjoner, og Stortinget vedtok ny gjennomgang av vedtatte konsesjoner. Foto: NTB Scanpix
STRAMMER INN: Regjeringen la fram ny stortingsmelding om strengere regler for vindkraft på land for alle nye konsesjoner, og Stortinget vedtok ny gjennomgang av vedtatte konsesjoner. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Motstanden mot vindkraft på land har vært ekstremt sterk i flere deler av landet. Det som har vært en tverrpolitisk enighet om å legge til rette for å bygge ut mer vindkraft, har møtt virkeligheten i form av massive protester.

Dermed har den tverrpolitiske enigheten tverrvendt. Det vil si - de politiske partiene har alle samme i større eller mindre grad justert kursen kraftig for å møte kritikken og ta ned konfliktnivået. Det er bra. For selv om vi trenger mer fornybar strøm for å erstatte fossil energi, hvor vindkraft vil spille en vesentlig rolle, har motstanderne mange og vesentlige innvendinger mot slik systemet har fungert til nå.

Det har vært behov for både glasnost (åpenhet) og perestrojka (reform) for å redusere frontene i den kalde - tidvis varme - konflikten om vindkraft.

Mange av disse innvendingene kom regjeringen med svar på i dag, i forbindelse med ny stortingsmelding om vindkraft på land. Men det er også elementer de skyver på - eller ikke ønsker å imøtekomme.

I tillegg - i det som har blitt en skjebnedag for vindkraftsaken i Norge, har Stortinget gjort et vedtak som får betydning for de konsesjonene som allerede er gitt. Et flertall har bestemt at alle gitte konsesjoner skal settes på pause, slik at de kan gjennomgås i olje- og energidepartementet for å undersøke at energiloven og forvaltningsloven ikke er brutt.

Dermed blir det pause i utbyggingene som har skapt så enorme reaksjoner, blant annet på Haramsøya på Sunnmøre. Vindkraftutbyggingen tar dermed en lang sommerferie, og det kan komme godt med. Vindkraftsaken trenger en debatt i fred for truende utbyggingskonflikter.

Forslagene som regjeringen kom med i dag gjennom sin stortingsmelding, vil ikke gjelde Haramsøya og andre konsesjoner som allerede er innvilget. De er likevel et svar på kritikken som blant annet har kommet herfra.

Det handler om særlig tre ting:

VERDENS STØRSTE: Equinor skal bygge verdens største havvindpark i Nordsjøen. Video: Equinor Vis mer

1. Lokal medbestemmelse: Regjeringen vil gi kommuner og fylkeskommuner større medbestemmelse. De vil ikke gi vetorett, heller ikke «uformelt veto», som Frp kaller sitt litt uforløste forslag. Regjeringen vil fortsatt at vindkraft skal reguleres etter energiloven, ikke plan - og bygningsloven. Dette begrunner de med at energiutbygging er avhengig av samarabeid på tvers av kommuner, og at det må tas hensyn til energitilkobling og -forsyning regionalt og nasjonalt. Samtidig minner de om at i bare to av seksti vindkraftkonsesjoner har lokale innsigelser blitt overkjørt.

En ytterligere innstramming, hvor kommunene skal varsles tidligere i prosessen, innebærer i praksis at risikoen for at kommuner overkjøres i framtida er omtrent lik null. Om det er noe vindkraftdebatten har lært politikerne, er det at den lokale motstanden må lyttes til. Frp har varslet at dette må strammes til i Stortinget, og det dermed være at det kommer en justering for å imøtekomme dette.

2. Mer hensyn til natur og naboer: Regjeringen varsler også at hensynet til natur og miljø vil vektlegges mer i kommende konsesjonsbehandlinger. Dette var interessant nok ikke med i Frp's sju krav til nye vindkraftkonsesjoner, men det har vært en svært viktig del av den folkelige motstanden - og fra partier som SV og MDG.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, som også var med på å legge fram stortingsmeldingen i dag, understreket likevel noen viktige poenger om naturinngrep og arealbruk til vindkraft på land. Utbygde og planlagte vindkraftverk vil legge beslag på mellom 400 og 500 kvadratkilometer areal, og direkte berørte areal vil utgjøre mellom 3 og 5 prosent av dette igjen - altså omtrent 25 kvadratkilometer.

Samtidig er det totale regulerte arealet for hyttefelt, boligområder og kjøpesenter på 2777 kvadratkilometer. Han understreket at han ikke sa det for å underspille naturinngrepet fra vindkraftanlegg, men for å etterlyse tilsvarende engasjement for naturmangfold også i forbindelse med andre utbygginger. Det er på sin plass.

3. Tidsbegrensninger og faste vilkår for konsesjoner: Fra før har det kunnet ta ti til femten år fra konsesjon er gitt, til anleggene blir bygget. Nå vil regjeringen at det skal ta maks seks-sju år.

I tillegg fastsettes det en minumsavstand til hytter og hus på 800 meter, eller minst fire ganger høyden på turbinene. Dessuten vil de at makshøyder og andre vesentlige trekk ved utbyggingen skal låses i dèt konsesjonen gis. Det er noe av det som har skapt grunnlag for mange av de kraftigste reaksjonene fram til nå. Ettersom det har gått lang tid fra konsesjonene har vært gitt, og teknologien har utviklet seg, har turbinene kunnet bli hundre meter høyere enn planlagt. Færre turbiner, og dermed kanskje med mindre naturinngrep - men langt mer synlige i landskapet.

Alt dette skal regjeringen har ros for. Det hadde vært helt umulig å gå videre med vindkraftutbygginger i Norge uten at disse innstrammingene kom på plass. Likevel er det noe vesentlig som mangler: Mer økonomisk kompensasjon lokalt.

En økonomisk påskjønnelse for inngrepene som lokale må leve med, vil gi en følelse av rettferdighet - og selvsagt øke sannsynligheten for at det blir mulig å få til flere utbygginger. Og de trengs, innefor rammer som nå er blitt enda strengere.

Norge er nå på god vei mot å kutte utslipp på grunn av elektrifisering av bilparken. Dette skal fortsette, og flere sektorer skal slå følge. Mer industri, mer transport skal gå fra å være drevet med fossile utslipp, til å drives med null utslipp. Statnett har beregnet at det trengs 40 TWh for å få til denne overgangen - omlag en tredjedel av den energiproduksjonen vi allerede har i dag. Vannkraft uten nye, store naturinngrep vil kunne sørge for 5 TWh med skatteendringer som faktisk også ble vedtatt i Stortinget denne uka.

Dermed er det mye som gjenstår. Vi trenger vindkraften, men vi må få den på plass på en måte som folk aksepterer - og som ikke gir for store inngrep i naturen.

For i bunnen av dette ligger det et stort alvor. Klimautslippene skal ned mot null innen 2050. Hvis ikke risikerer verden katastrofale og irreversible klimaendringer. Nedbyggingen av naturen og tap av biomangfold er også en enorm trussel, på linje med klimaendringene. Disse to tingene henger dessuten sammen, og vindkraftdebatten er et eksempel på at de både er gjensidig avhengig av hverandre - og kan komme i konflikt. Evnen til å finne denne balansen og til å komme oss ut av fastlåste situasjoner på veien, vil være helt avgjørende for om Norge klarer å være med på å løse dette.

Det vil være nok av grunner til å sette seg på bakbeina, og egentlig alt for kort tid til å finne gode løsninger. Derfor er det viktig å holde tempoet oppe - både i utviklingen, og konfliktløsningen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!