Fredsnaivisme

AFGHANISTAN: Det later til å være en utbredt forestilling hos sivile at krig er krig og fred er fred, skriver Janne Haaland Matlary.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Forfatter Åsne Seierstad stiller meg en rekke spørsmål i sitt debattinnlegg av 20.12.2007. De faller i to grupper: Om militær strategi og om debattens parametre.

1: Gal strategi? «Det er nødvendig å spørre om den militære strategien som følges i Afghanistan, kan føre til fred og utvikling», sier Seierstad, og legger, noe overrasket til, at et nylig besøk i Pentagon avslørte av også amerikanerne mener at krigen ikke kan vinnes med militære virkemidler. Dette utlegges som at det «er en gryende erkjennelse av at strategien i Afghanistan ikke har ført frem».

Her røper hun sin egen krigsnaivisme: det er faktisk standard militærdoktrine for all asymmetrisk krigføring («geriljakrig») at den ikke kan vinnes med militære virkemidler. Tvert i mot må man enten ’vinne hearts and minds’ eller tape. Dette kalles hos britene, som har lengst erfaring her, for ’imperial policing’, og det er mange lærebøker på feltet. Ingen offiser eller soldat i dagens moderne operasjoner er det minste i tvil om dette, mens det later til å være en utbredt forestilling hos sivile at krig er krig og fred er fred.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer