HÅPLØS FRAMTID: Titusener av jesidier befinner seg fremdeles i flyktningleirer. Dette bildet ble tatt i 2016, da mange fortsatt var isolert rundt jesidienes hellige fjell, Sinjar. Foto: David Bathgate / redux / NTB scanpix
HÅPLØS FRAMTID: Titusener av jesidier befinner seg fremdeles i flyktningleirer. Dette bildet ble tatt i 2016, da mange fortsatt var isolert rundt jesidienes hellige fjell, Sinjar. Foto: David Bathgate / redux / NTB scanpixVis mer

Nadia Murad:

Fredspris til et forfulgt folk i Midtøsten

Nadia Murad får Nobels fredspris for sin kamp mot seksualisert vold. Men prisen bør også være en heder til et av verdens mest undertrykte folk, jesidiene.

Kommentar

Da den såkalte islamske stat, IS, i 2014 gjorde en halv million jesidier i Nord-Irak til flyktninger og drepte flere tusen andre, var denne lite kjente religiøse folkegruppa i Midtøsten for første gang i verdenssamfunnets rampelys. Sympatierklæringene kom fra hele verden, ikke minst fordi tusenvis av kvinner, som Nadia Murad, ble tatt som sexslaver og fordi titusener andre i månedsvis var isolert og nesten uten mat og vann i området rundt jesidienes hellige fjell, Sinjar.

Etter at IS ble kastet ut av Sinjar-provinsen i desember 2015, holdt det internasjonale medietrykket seg noen måneder, ikke minst fordi så mange forferdelige historier om sexslaveri, drap, tortur og militær tvangsrekruttering (av unge jesidiegutter) ble kjent. Noen tusen returnerte til sine hjem, og litt etter litt vendte livet tilbake – men ikke helt. For traumene sitter i befolkningen og vil trolig være der for alltid.

Men med «normaliteten» forsvant også den internasjonale oppmerksomheten. Igjen var jesidiene et glemt folk.

Nesten tre år etter at kurdiske bakkestyrker og kampfly fra den USA-ledede internasjonale koalisjonen frigjorde Sinjar og kastet ut IS, lever fremdeles størsteparten av provinsens innbyggere i flyktningleirer andre steder. For verken den irakiske staten eller det såkalte verdenssamfunnet har lagt to pinner i kors for å bygge opp igjen det helt ødelagte området. Noen få hjelpeorganisasjoner driver sitt arbeid, men ressursene er små.

Det er ikke rart jesidiene føler seg sviktet.

Ifølge sin egen historieframstilling har jesidiene vært utsatt for massakrer hele 74 ganger. De er en liten minoritet, med en spesiell religion som gjennom historien har skaffet dem fiender både blant kristne og muslimer. De tror på én gud og på gjenfødelse. De dyrker påfuglengelen Melek Tawuse, som er guds representant på jorda. Både kristne og muslimer har forvekslet denne engelen med satan sjøl, og derfor er jesidiene helt urettmessig blitt omtalt som djeveldyrkere.

Det fins rundt én million jesidier i verden. Halvparten av dem bodde i Sinjar-provinsen da IS erobret området i 2014. I og med at de ikke tilhører det muslimene kaller «bokas folk» (muslimer, kristne og jøder) var denne folkegruppa fritt vilt for islamistkrigerne i IS. Jøder og kristne var og er også angrepsmål for IS, men jesidiene var ikke annet enn «undermennesker» som både kunne drepes og brukes som slaver etter forgodtbefinnende.

Alle jesidiejenter over sju år kunne tas som slaver. I ei IS-handbok om hvordan disse slavene skulle behandles, blir det blant annet gjort klart at det er lov å ha samleie med en slave som ikke er i puberteten – hvis hun «er moden» for det.

Jesidiene har aldri fått de samme rettighetene som andre folkegrupper i Midtøsten. Derfor er analfabetismen svært høy og fattigdommen stor. De har stort sett levd av jorda de har dyrket, samtidig som de har holdt sin religion i hevd. Lallish, som er en samling av templer, er et pilegrimsmål alle jesidier må besøke minst én gang i livet.

Religionen deres er lukket, og det er forbudt å gifte seg med folk fra andre trosretninger. Jesidiene har ingen skriftlig historietradisjon, men hendelsene deres er bevart i muntlige overleveringer generasjon etter generasjon. Kampen for å overleve går som en rød tråd gjennom disse historiene.

Tildelingen av årets fredspris til Nadia Murad må være en stor oppmuntring til dette undertrykte folket. Både hun og hennes kvinnelige og mannlige kampfeller har med dagens pris fått en kraftig politisk og moralsk vitamininnsprøytning. I de kommende ukene vil jesidiene igjen være i det internasjonale rampelyset. Nå er det viktig at de både får oppreisning for lidelsene de har gjennomgått og at det internasjonale samfunnet retter sine øyne mot Sinjar-provinsen – for å gi hjelp og støtte.

I dag er det også viktig å huske på at ikke alle som ble kidnappet av IS har sluppet fri. Ifølge den kurdiske regionalregjeringen i Nord-Irak er mer enn 3000 jesidier som ble kidnappet av IS, fortsatt savnet. Mange av dem, også sexslaver, skal fremdeles befinne seg hos den islamistiske terrorgruppa.

- Tildelingen av Nobels fredspris er en internasjonal anerkjennelse av det folkemordet som er blitt begått av IS, sier Hussam Abdullah fra det jesidiske dokumentasjonssenteret.