Fredspris til Sri Lanka

SRI LANKA er inne i en kritisk fase av sin nyere historie. Fredsprosessen har ligget på is etter at LTTE bestemte seg for å trekke seg fra forhandlingene med regjeringen i mars 2003. Før 26. desember 2004 så det ut til at frontene mellom LTTE og regjeringen ville hardne ytterligere. Til tross for våpenhvile, gjennomfører LTTE stadig politiske drap på motstandere både blant fiendtlige tamilske grupper og blant regjeringens militære lederskap, spesielt etterretningsoffiserer. President Chandrika Bandaraniake Kumaratunga er under stort press også fra andre hold, og Sri Lankas framtid vil i stor grad avgjøres av hennes evne til å manøvrere gjennom et opprørt politisk farvann denne sommeren. Hvis Sri Lanka skal makte å opprettholde en skjør fred, trenger hun all den oppmuntring hun kan få. Andre juledag rammet tsunamien Sri Lanka. Den fikk tydelige konsekvenser langs 1000 km av Sri Lankas 1500 km lange kystlinje. For å hjelpe dem som er rammet av tsunamien, har President Chandrika Kumaratunga arbeidet hardt for å få gjennom en avtale mellom regjeringen og LTTE om bruken av de betydelige midlene som er avsatt av det internasjonale samfunn til gjenoppbygging. Denne avtalen bærer navnet Post-Tsunami Operational Management Structure (P-TOMS) og omtales som Joint Mechanism. Avtalen er et instrument for samarbeid mellom regjeringen og LTTE i gjenoppbyggingen. Samarbeid er nødvendig fordi LTTE har militær kontroll i noen av de hardest rammede områdene. Umiddelbart etter katastrofen viste LTTE også at de hadde kapasiteter som var nyttige i arbeidet med å hjelpe de rammede. Regjeringen er avhengig av samarbeid med den gamle fienden. Dermed har LTTE kunnet stille store krav til egen representasjon i styringsgruppen som skal fordele og bruke pengene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SAMTIDIG FØLER den muslimske minoriteten seg oversett i avtalen og forhandlingene. Muslimene i de østlige kystområdene ble hardest rammet av tsunamien; av de rundt 31 000 menneskene som omkom i Sri Lanka, var 12 000 muslimer. De fremste representantene for muslimene i Sri Lanka er ikke prinsipielt i mot en avtale som deler ansvaret for gjenoppbygging mellom flere grupper, men de frykter for konsekvensene av at LTTE blir gitt legitim politisk kontroll i kystområdene. LTTE har tidligere tvangsflyttet tusener av muslimer, overgrep som sjelden snakkes om, og muslimske politikere frykter nye overgrep. Ukene går, og mennesker som har mistet familie og hjem venter på en løsning. Avtalen om tusnamipengene skal gi en best mulig fordeling av midler til gjenoppbygging. Dette handler om de 575 000 mennesker som mistet sine hjem. Det handler om å hjelpe over 4000 unger som mistet en eller begge foreldre. Det handler om å bygge opp kystsamfunn fra bunnen av. Men dette handler også om noe mer. Avtalen oppfattes nemlig i media i Sri Lanka som en måte å få i gang fredsprosessen på. Hvis regjeringen og LTTE makter å samarbeide om å bygge opp landet etter naturkatastrofen, er dette en tilnærming som kan få i gang fredsprosessen igjen. Gjennom avtalen trekkes LTTE inn viktige administrative prosesser, og de fleste tror dette vil kunne ha positive følger. Krisen rundt avtalen om tsunamipengene og det arbeidet som president Kumaratunga nå legger i å få avtalen på skinner, må forstås i lys av fredsprosessen. I tillegg hevdes det at dette også handler om den mektigste jobben i Sri Lanka, presidentens. Det foregår for tiden et komplisert politisk spill hvor flere personer og partier ønsker å posisjonere seg for et framtidig presidentvalg. I et slikt spill kan kontroll over tsunamipenger bety stemmer på sikt.

PRESIDENT KUMARATUNGA tar en sjanse ved å involvere LTTE så tungt som hun nå gjør. Det ville være katastrofalt for landet og den videre fredsprosessen dersom LTTE skulle misbruke sin posisjon i gjenoppbyggingen av kystområdene til å befeste og utvide sin militære stiling i området. Da ville kritikerne av avtalen om tsunamipengene få rett. For ikke alle liker presidentens politikk. Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) har lenge truet med å bryte ut av den koalisjonen som har styrt Sri Lanka etter valget i 2004. JVP er et nasjonalistisk og anti-tamilsk parti som alltid har vært i mot forhandling med LTTE. JVP har to ganger startet opprør mot sittende regjeringer. I 1989 fikk daværende president R. Premadasas dødsskvadroner frie tøyler; de utslettet hele organisasjonens lederskap, og tusenvis av deres støttespillere og sympatisører. Forrige fredag (24. juni) organiserte JVP demonstrasjoner flere steder i Sri Lanka. I byen Kandy ble vi sittende i trafikkork på grunn av folkemengdene i gatene. I Colombo brukte politiet tåregass for å spre rasende folkemengder utenfor parlamentsbygningen. Folk er bekymret i Sri Lanka. De er redde for at dette er starten på nye konflikter. «Nå begynner alt på nytt igjen», sa drosjesjåføren vår på vei gjennom Colombos gater 25. juni. Han var overbevist om at JVP ville bringe landet tilbake til en situasjon hvor politiske massakrer er daglig kost. En professor i statsvitenskap vi snakket med på et lokalt universitet var redd for en ny borgerkrig.

DET ER IKKE BARE JVP som er sinte. Også det nyetablerte partiet av buddhistmunker JHU har tatt sterk avstand fra avtalen med LTTE. Buddhistmunkenes støtte er viktige i Sri Lankas politikk. En rekke framtredende forskere vi har snakket med på universitetene her, mener at landet er inne i en prosess hvor buddhismen får stadig større betydning i politiske spørsmål. Sist torsdag (25. juni) reiste President Kumaratunga til Kandy. Kandy er den gamle hovedstaden i den singalesiske staten som ga etter for britisk kolonialisering i 1815. Her ligger det storslagne tempelet som huser Buddhas hjørnetann, det ypperste symbol på religiøs og politisk makt i Sri Lankas historie. I Kandy hadde presidenten samtaler med de fremste munkene i landet, og hun forsøkte å sikre seg offentlig velsignelse for avtalen om tsunamipengene. De mer radikale politiske munkene fortsetter imidlertid sin sterke kritikk, og flere truer med å sulte seg til døde i protest mot det de oppfatter som forræderisk politikk. JVP og JHU oppfatter de avtalen som en legitimering av LTTE. I kommentarer i media hører man ofte oppfatningen om at regjeringen nå er i ferd med å dele landet. «Presidenten gir de nordøstlige deler av landet til LTTE på et fat, godt hjulpet av norske fredsmeglere», skriver en kommentator i avisen Daily News 24. juni. Både JVP og JHU framstiller Norges arbeid i Sri Lanka som del av en konspirasjon hvor landets suverenitet og territorielle integritet undermineres skritt for skritt. Norske diplomater brakte avtalen fra Colombo til Kilinochchi, hvor den skulle underskrives av LTTEs representant. Dette er naturlig del av rollen som fredsmegler, og det er liten tvil om at Norges rolle er viktig.

SRI LANKA er nå i en svært kritisk situasjon. Hele fredsprosessen står på spill. I denne situasjonen har President Chandrika Kumaratunga vist at hun er i stand til å ta hensyn til de store og viktige spørsmålene, og hun har manøvrert klokt for at tsunamihjelpen skal komme i gang. Vi synes Sri Lankas president fortjener en fredspris. Nobelkomiteen har her en mulighet til å påvirke fredsprosessen i Sri Lanka i positiv retning. Kumaratunga er ikke en Dalai Lama eller en Gandhi. Hun maktet ikke å holde LTTE ved forhandlingsbordet i 2003, og kritiserte til tider aspekter ved fredsprosessen i udiplomatiske vendinger. Hun har sine egne politiske spill bak kulissene. En nobelpris ville være kontroversiell, men ikke mer kontroversiell enn visse tidligere tildelinger. Vi tror at alle former for symbolsk oppmuntring vil kunne hjelpe presidenten til en videre ansvarliggjøring av landets politikk. Med en porsjon optimisme vil man kunne håpe at krisen går over, og at samarbeidet rundt gjenoppbygging er første skritt på veien til å få varig fred i et krigsherjet land.