VÅPENRASLERE: Medlemmer av ICAN demonstrerer mot atomvåpen utenfor USAs ambassade i Berlin i september i år med masker av USAs president, Donald Trump, og Nord-Koreas leder, Kim Jong-un. Foto: AFP / NTB Scanpix / dpa / Britta Pedersen
VÅPENRASLERE: Medlemmer av ICAN demonstrerer mot atomvåpen utenfor USAs ambassade i Berlin i september i år med masker av USAs president, Donald Trump, og Nord-Koreas leder, Kim Jong-un. Foto: AFP / NTB Scanpix / dpa / Britta PedersenVis mer

Fredsprisen uttrykker frykten i vår tid

Å gi Nobels fredspris til kampen for et forbud mot atomvåpen er naturligvis et spark både til verdens atommakter og til de landene som ikke vil undertegne FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, deriblant Norge.

Kommentar

Lederen i Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, ville ikke kalle årets tildeling for «et spark» til noen som helst. Hun kalte det «oppmuntring til de landene som ennå ikke har sluttet seg til traktaten». Men det er bare diplomatisk utenomsnakk. Prisen går jo til Den Internasjonale Kampanjen for Forbud mot Atomvåpen (ICAN) som i ti år har arbeidet for et forbud mot alle atomvåpen.

ICAN kjempet for å få gjennom den traktaten om forbud mot atomvåpen som FN vedtok 7. juli i år. 122 av 192 land sluttet seg til. Den trer i kraft så snart 50 land har ratifisert den. Håpet er å få et folkerettslig forbud mot atomvåpen som helt avskaffer den slags våpen, som det har skjedd med biologiske våpen etter 1972 og kjemiske våpen etter 1933. Vi har også fått folkerettslige forbud mot landminer og klasevåpen.

Men ingen av de landene som offisielt eller uoffisielt har atomvåpen har sluttet seg til. Det gjelder USA, Russland, Frankrike, Storbritannia, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.

Disse atommaktene må være med, sier Nobelkomiteen. «Dette årets Fredspris er derfor også ei oppfordring til disse statene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på gradvis, balansert og nøye overvåket fjerning av de nesten 15 000 atomvåpnene I verden. Fem av de landene som i dag har atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina – har allerede forpliktet seg til dette målet gjennom å tiltre avtalen om ikke-spredning av atomvåpen fra 1970», heter det i begrunnelsen.

Ingen av NATO-landene har sluttet seg til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Det gjelder også Norge. Utenriksminister Børge Brende kalte forhandlingene om traktaten i FN for et spill for galleriet, og Norge deltok ikke i forhandlingene. Brende omtalte Norges standpunkt som «et klart veivalg mot populisme og enkle løsninger» på innfløkte utfordringer. Vil han nå anklage Nobelkomiteen for populisme og enkle løsninger?

Norge ga økonomisk støtte til ICAN under Jens Stoltenbergs regjering. Men denne støtten ble kuttet i 2015 av Erna Solbergs regjering. Da sa Brende at pengene i stedet måtte brukes til flyktninger. Samtidig avslo Utenriksdepartementet søknader fra alle andre frivillige organisasjoner som arbeider for å avskaffe atomvåpen.

Nå får vi se om lederne i Kina merker seg dette og endrer synet på Nobelkomiteen som et skalkeskjul for Norges regjering. Her står regjeringene i Kina og Norge sammen mot Nobelkomiteen.

Årets tildeling blåser nytt liv i det norske ordskiftet om atomvåpen. Nå kommer presset fra flere hold for å få Høyre og Arbeiderpartiet til å snu i synet på FN-traktaten.

- Norge deler ambisjonen og ønsket om en verden fri for atomvåpen. Men det er også sånn at Norge ikke kommer til å undertegne avtalen gjort i FN. Vi kommer ikke til å støtte forslag som svekker NATO, sier statsminister Erna Solberg.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, mener Solbergs regjering ikke gjør nok for å fremme kjernefysisk nedrustning. Men hans parti støttet heller ikke FN-traktaten. Årets fredspris til ICAN kaller han likevel for «klok».

- Dette er en pris som i utgangspunktet kommer ubeleilig på regjeringa, for den viser hvilken pinlig posisjon Norge har tatt internasjonalt ved å motarbeide et forbud i FN. Det øker presset på atommaktene, men det øker også presset på Norges regjering og på Stortinget, uttalte lederen i Sosialistisk Venstreparti (SV), Audun Lysbakken.

Lysbakken vil allerede tirsdag legge fram et forslag om at Norge skifter side og undertegner FN-traktaten.

Fredsprisen til ICAN og kampen for å forby atomvåpen kommer i spente tider i verden. USA har en uberegnelig president i Donald Trump, som i disse dager skal avgjøre om landet skal trekke seg fra avtalen som hindrer Iran i å utvikle atomvåpen. Og Trump ligger i et heftig munnhoggeri med den nordkoreanske presidenten, Kim Jong-un, som elsker å utfordre med sine prøvesprengninger og forsøk med missiler. Tillit mangler mellom de vestlige landene og Russland under president Vladimir Putin. Og en forferdelig krig i Syria og Irak raser videre. Fredsprisen treffer noe i vår tid.

- Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Men verdens befolkning ønsker ikke å bli forsvart av atomvåpen, sa Reiss-Andersen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook