MYANMARS LEDER: Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.
MYANMARS LEDER: Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.Vis mer

Myanmar

Fredsprisvinneren mister helteglorien

Hundretusener er drevet på flukt.

Meninger

Samme dag som FNs sikkerhetsråd skulle behandle krisen som har drevet hundretusener av rohingya-muslimer på flukt fra Myanmar, forkynte landets regjeringssjef Aung San Suu Kyi at hun ikke vil komme til FNs hovedforsamling i New York seinere denne måneden. Kritikken er nådeløs mot behandlingen av Myanmars minoritetsbefolkning, som nektes statsborgerskap i landet. De er statsløse flyktninger i Bangladesh. Situasjonen deres sammenliknes med palestinernes. FN omtaler rohingyaene som «et av verdens mest venneløse folk».

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er Myanmars øverste politiske leder, selv om militærjuntaen har all makt over forsvaret, grensekontrollen og viktige departementer. Tidligere medlemmer av FNs menneskerettighetsråd har rykket ut og advart om at «Nobelprisen er blitt det frykteligste skjold mot ordentlig gransking» av overgrepene i Rakhine-provinsen. Når regjeringen hennes altfor lenge har sluppet å bli stilt til ansvar for dokumenterte brudd på menneskerettigheter, skyldes det Aung San Suu Kyis ikoniske status som demokratiforkjemper.

Nå er helteglorien borte. I flere FN-organer brukes det formuleringer som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten» om rohingyaenes vanskjebne. Bilder av barn og gamle som bæres på ryggen over grensa eller fraktes i skrøpelige båter til Bangladesh, har fått nærmere en halv million Facebook-medlemmer over hele verden til å underskrive opprop om å frata Aung San Suu Kyi Nobelprisen. Tidligere fredsprisvinnere som Dalai Lama, Desmond Tutu og Malala Yousafzai har sluttet seg til protestene.

Feigheten til kvinnen som er blitt kalt «The Lady» er alt annet enn ladylike. Hun har tvert imot omtalt rapportene om vold og brutalitet mot den muslimske minoriteten som falske nyheter. Hun har også dratt terrorismekortet og hevdet at Myanmar er truet og må beskytte seg mot internasjonal terrorisme. Dermed har hun sikret seg sympati og støtte fra både Russland og Kina. Kineserne advarer som vanlig mot innblanding i andres indre anliggender og mener at verden heller bør støtte Myanmars forsøk på å opprettholde nasjonal stabilitet.

Verdenssamfunnet bør tvert imot ta affære snarest på vegne av de over 300000 rohingyane som ifølge FNs flyktningråd har kommet til Bangladesh fra Myanmar. De utgjør nesten en tredjedel av dette minoritetsfolket og befinner seg nå i den ytterste nød og elendighet.