RIR HØYT:  Vladimir Putin rir igjen denne uka. Først i FN i natt, og så tilbake til Europa. Her fra en ridetur i 2009. Foto: RIA Novosti / AP / NTB Scanpix
RIR HØYT: Vladimir Putin rir igjen denne uka. Først i FN i natt, og så tilbake til Europa. Her fra en ridetur i 2009. Foto: RIA Novosti / AP / NTB ScanpixVis mer

Fredsridderen rir igjen

Denne uka er det duket for en diplomatisk storeslem. Både Syria og Ukraina er i spill. Hva har de til felles? spør Morten Strand.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det umiddelbare svaret er at Syria og Ukraina har det til felles at den mest radikale spilleren begge steder heter Vladimir Putin. Det andre er at både Syria og Ukraina er overmodne for diplomatiske løsninger. Putin har bidratt sterkt til å skape konflikten i Ukraina, og han har ved å bruke militære styrker presset seg på som den sentrale spilleren for å presse fram en diplomatisk løsning i Syria. I natt taler han i FN under generalforsamlingen for første gang på ti år. Vi kan altså ta for gitt at den russiske presidenten har noe på hjertet.

DET HAR DE SISTE ukene vært et usedvanlig aktivt diplomati rundt Syria. Det skyldes selvsagt de syriske flyktningene som går gjennom Europa. Det er åpenbart for alle at noe dramatisk må gjøres med mer enn ti millioner syrere på flukt, og snart en million i Europa. Krisa er så påtrengende at det er på tide å svelge kameler. Ingen skjønte dette bedre enn det politiske rovdyret Vladimir Putin. Det var for å styrke sin forhandlingsposisjon Putin involverte seg militært i Syria med å sende våpen og soldater. Han endret effektivt den diplomatiske virkeligheten med å sende soldater på bakken, og støtte sin venn, Syrias president Bashar al-Assad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DA KRISA i Syria var etablert gjorde Putin to ting. Han sa at denne krisa var lett å forutse, og at Vesten hadde seg selv å takke for den, fordi de hadde startet krigen mot Irak i 2003, og fordi de hadde støttet opprøret mot Assad i Syria i 2011. Samtidig utplasserte Putin tunge russiske våpen i Lakatia, den store syriske havnebyen, som er «hovedstaden» i den alawittiske delen av Syria. Alawittene er den religiøse retningen Assad-familien tilhører, og det vil være til Alawitt-land Assad-familien vil søke hvis Syria deles opp, en løsning som kan være en sannsynlig utgang på krisa. Putin la altså skylda for krisa på Vesten, og fordi Vesten har feilet så storslått, tar han nå ridderlig på seg oppgaven med å løse den. Som fredsfyrsten - om man vil - som mange av hans tilhengere mener fortjener Nobels fredspris.

NÅR PUTIN TALER i FN i natt vil hans hovedbudskap være at Assad må være en del av den politiske løsningen for Syria, og koalisjonen mot Den islamske staten, IS. USA og EU har hele tida motsatt seg dette, fordi de har ment at Assad var problemet fordi han startet krisa med å bruke brutal vold mot de første demonstrantene i 2011. Men Vesten er nå på gli. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel har sagt at man nå må snakke også med Assad. Løftet om å ta inn 800000 flyktninger, og de realistiske utsiktene til å måtte ta inn mange flere, har gjort henne bevegelig. Og selv den britiske statsministeren David Cameron er på gli, og sier at Assad kan være med i koalisjonen mot IS, men at han på sikt må bort. Møtene i FN denne uka vil avklare om også USA er der.

MEN SIDEN VI HAR Gro Harlem Brundtlands ord for at alt henger sammen med alt, så er ikke denne ukas varslede diplomatiske triumfer begrenset til Syria. Den diplomatiske førjulspakka som skal åpnes inneholder etter alt å dømme også en løsning for Ukraina. Frankrikes president François Hollande har innkalt Putin, Merkel, og den ukrainske presidenten Petro Porosjenko, til et møte i Paris på fredag. Det er snakk om de samme personene som i beintøffe forhandlinger snekret sammen våpenhvileavtalen for Ukraina i Minsk i februar. Møtet i Paris skal handle om Ukraina, og man vil kunne feire - blant annet - at våpenhvilen i Ukraina har holdt i en måned.

MINSK-AVTALEN fra februar er imidlertid også et veikart til en varig fredsløsning. At våpenhvilen har holdt i en måned nå, at uforsonlige ledere i områdene i Øst-Ukraina som er kontrollert av de prorussiske opprørerne er byttet ut, og at opprørsleder Alexander Zakharsjenko ikke lenger snakker om å erobre hele Donetsk fylke, men om behovet for å etterleve Minsk-avtalen, er alle tegn i tida. Grunnen er at Kreml er lut lei av Øst-Ukraina. Debattprogrammene på regjeringskontrollert TV i Russland er ikke lenger bare anti-ukrainsk propaganda. Både lederne og folket er mer opptatt av å få fjernet sanksjonene, som biter.

VLADIMIR PUTIN er enda en gang i ferd med å vise seg fram som en fryktløs diplomatisk spiller. For EU så handler denne ukas diplomati seg om å få en løsning i Syria for å stanse flyktningstrømmen, og for å få en slutt på krigen i Ukraina. For Putin handler ukas diplomati om å sukre den bitre kamelen Russland før eller siden må svelge i Øst-Ukraina med en diplomatisk triumf i Syria som overskygger hengemyra i Ukraina. Lykkes han med begge deler er det godt diplomatisk håndverk.