Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Freidig, men feil fra From

Selv om prøveresultatene ikke egner seg som styringsverktøy, kan de likevel gi oss interessant informasjon.

Meninger

I Dagbladet 26. januar tok jeg i en kronikk til orde for en mer opplyst og ærlig debatt om skolen. Jeg argumenterer for at skolen er en komplisert institusjon som ikke kan la seg styre eller kontrollere ved hjelp av PISA-undersøkelsen, Nasjonale prøver og kartleggingsprøver alene. 

For at den offentlige skoledebatten skal bli fruktbar igjen må alle skolens interessenter ut av etablerte skyttergraver, og være mindre bombastiske når de vurderer prøveresultater, skrev jeg.

I begynnelsenet svarinnlegg 4. februar skriver professor Johan From ved Handelshøgskolen BI at han ikke kjenner noen som behandler skolen som en enkel institusjon og at han er enig i at det ikke bør skje. I resten av kronikken skriver han det motsatte.

Professor From påstår nemlig at vi ut ifra resultatene på PISA-undersøkelsen, Nasjonale prøver og kartleggingsprøver (som jeg går ut ifra at han sikter til) kan finne ut hvilken pedagogikk som gir en god skole, hvor mange lærere vi bør ha i klasserommet eller hvilken skolepolitikk vi bør føre. Det har vi i Agenda-notatet «Kan skolens kvalitet måles?» grundig dokumentert at er feil.

Hvis professoren mener å kunne bevise det motsatte, må han dokumentere det. Men selv om prøveresultatene ikke egner seg som styringsverktøy, kan de likevel gi oss interessant informasjon, og de kan være nyttige for både lærere og elever. From tar derfor feil når han hevder at vi stempler prøvene som ubrukelige.

Men ettersom prøvene ikke er i nærheten av å måle skolens kompleksitet, elevers mange evner og kunnskap (de måler for eksempel ikke skrivekunnskaper eller muntlighet), eller lærerens pedagogiske virke, må vi heller ikke late som at de gjør det.  Hvis From er enig i at fordumming er uheldig, så bør enkle slutninger om prøveresultater i skolen ut av både den offentlige skoledebatten og pensum på BI.

Påstander om det motsatte må i det minste dokumenteres.