Freidige palmesus

Kjartan Fløgstads «Hotel Tropical» er ei praktbok og en essayistisk vandrereise i språk og litteratur. Men politisk slår han inn åpne hotelldører, mener Dagbladets anmelder.

BOK: Kolonialisering er ikke et vakkert syn når du ser nøye nok etter, skrev forfatteren Joseph Conrad for 101 år siden. I dag er knapt nok noen uenige i det. Likevel slår den politiske Fløgstad inn åpne hotelldører i boka «Hotel Tropical».

«Hotel Tropical» er virkelig ei bok det gjør vondt å notere i margen i. Boka er full av feiende flotte, skeive og talende illustrasjoner: morsomme postkort, mafiavennen Frank Sinatra på forlystelsestur i Hotel Nacional de Cuba, tropearkitekten Bawas halvvulgære imperiebygg, Fløgstads egne snapshots, hardtarbeidende jernbanebyggere på The Uganda Railway i 1896, og så videre. Det gjør også vondt å notere i margen fordi de knotete og uleselige blyantstrekene står i grell kontrast til Fløgstads kresne og ettertenksomme prosarefleksjoner over historie, arkitektur, litteratur - og politikk?

Pamfletten

Imperiemaktene Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal og Nederlands herjinger i tropeland (u-land? Den tredje verden?) er ikke et vakkert skue. Det begynte som en handelsreise og endte i en kolonialisering av sjeler. Tropehotellene står ofte tilbake som grelle vitner om ei fordums tid da herre var herre og slave var slave.

Det er her bokas politiske kraft ligger, men det forutsetter altså at noen er uenig med ham. Fløgstads poeng er imidlertid at dette ikke er gammel historie, men vel så mye samtid. Her er koblingen svak og utydelig, og derfor - dessverre - potentløs.

Ofte hopper han over argumentasjonen og reduserer forbindelsen til begreper som «global kapitalisme» og «den globale finanskapitalen». (Siden USA er det eneste strøket i verden Fløgstad ikke har verdiget et palmebesøk, så kan vi gjette oss til at det er her han mener problemet ligger.)

Skal vi imidlertid omsette Fløgstads virkelighetsbeskrivelse til verdifull valuta, tyder mye på at mange av hotellene han besøker og har besøkt, trenger mer «global kapitalisme», ikke mindre. De er ofte stengt eller i sterkt forfall. Fløgstad slår inn både åpne og lukkede dører.

Essayet

Det er mulig mange tilhengere fortsatt vil mene at Fløgstad bedriver avansert samtidskritikk, men raljering over nordmenn som kjøper hus i Spania, får du bedre i Are Kalvøs «Syden» - med glimt i øyet på kjøpet. I boka er Fløgstad bekymret for at det engelske språket skal utrydde norsk, men en slik frykt har Sigurd Evensmo beskrevet bedre, eventuelt dårligere, i boka «Feider og finter». Den er fra 1964.

«Hotel Tropical» er en blanding av coffee table-bok (sic!) og pamflett, men også en essayistisk vandrereise i språk og litteratur.

Her kompenserer Fløgstad i rikt monn for mangelfull politisk giverglede. En «trope» er også navnet på et språklig bilde («den gamle ørn»). Skal vi tro Fløgstad, når han besøker det fiktive Dell Hotell (Dell er et PC-merke), så er det først og fremst språk han er opptatt av: «Rom for natta / Eg sovner på tropehotellet / og vaknar i tropen hotell».

I «Hotel Tropical» er Fløgstads fedreland bildene - i dobbel forstand.