Å være empatisk vel regnet som noe av det beste som er. Rekrutterere ser etter mennesker som er utadvendte når de skal ansette, ut fra en antagelse om at utadvendte mennesker er blide og snille. Skolen skal gjøre oss til gagns menneske, vi skal være empatiske og medfølende. Det blir av og til sett på som problematisk dersom et barn ikke har et desperat behov for å ha mennesker rundt seg hele tida. Det sies at emosjonell intelligens er bedre enn kognitiv intelligens. I våre dager skal man samarbeide, og da er relasjonskompetanse viktig, og relasjonskompetanse, det er å være empatisk, medfølende, blid og snill.

De som gjør grusomme ting mot andre, da? De er vel ikke empatiske eller medfølende eller blide eller snille?

Det å være empatisk er i hvert fall ikke bare snilt.

Som terapeut har jeg sett nok av utbrente mennesker. Noen av dem er veldig gode mennesker. Så gode at de tar vare på alle andre enn seg selv. Men én ting er å slite seg selv ut fysisk ved å alltid skulle være til stede for andre. Noen sliter seg ut på grunn av det de ikke får gjort. Dårlig samvittighet kan være fysisk slitsomt. Det kan ukontrollerbar medfølelse også. Hvis man automatisk lider med alle som lider, blir det veldig slitsomt å jobbe i enkelte omsorgsyrker. Men det er mer.