Frem fra glemselen

Kor e' alle (norske Grand Prix-) helter hen? Noen glemte vi. Noen gjemte vi. Men de fleste bruker stemmebåndene fortsatt. På scenen - eller i dusjen.

ODD BØRRE MED «STRESS», 1968.

-Jeg har hoppet etter Wirkola, for jeg måtte entre scenen i Royal Albert Hall etter Cliff Richard i 1968! forteller Odd Børre, som heter Sørensen til hverdags, er blitt 58 år og har jobbet som forsikringsmann siden 1970.

Melodien «Stress» imponerte ikke internasjonalt. Nå ble det ikke full klaff for Cliff heller, han endte som nummer to med «Congratulations». Mange norske husker også den stressa, unge mannen med hornbriller som «må-må-må skynde seg å gå-gå-gå», og Odd Børre sier han har fått mange, både positive og negative, reaksjoner på låta i årenes løp.

-Jazzfolk synes låta er fin, den er jo skrevet av Tor Hultin, og er krevende å spille, forklarer sangeren, som nå opptrer bare sporadisk til hobbybruk -når noen vil høre «Strangers in the night» eller en Elvis-låt.

-Er du en ekte 68-er?

-Jeg burde vel vært invitert til årets finale, som 30 års-jubilant! Neida, jeg er eldre enn 68-generasjonen, jeg så på dem med hevede øyenbryn. Men Grand Prix-deltakelsen betydde mye for meg, jeg ville ikke vært den foruten. Morsomt å oppleve internasjonale artister og føle spenningen i «the green room». Den som får en slik sjanse, må bare si jatakk, det er skikkelig show, sier Odd Børre.

-Skal du se på kveldens program?

-Klart det!

ANITA THALLAUG MED «SOLHVERV», 1963.

-Klart jeg ble skuffet over null poeng. Trøsten var at Monica Zetterlund led samme skjebne! ler Anita Thallaug (60). Hun deltok med melodien «Solhverv» i London i 1963 -og det på rekordkort varsel.

-Jeg sang egentlig en annen sang i den norske finalen. «Solhverv» ble fremført av Nora Brockstedt og Jan Høiland, men så fant plutselig NRK-ledelsen ut at de ville sende meg i stedet. Og jeg stilte -på én ukes varsel! Det var masete, for jeg hadde hodet fullt av teaterprøver til «Fantastics» på Centralteatret og skulle begynne innstudering til Eliza i «My Fair Lady» på Trøndelag Teater like etter. Det ble en stri tørn, men jeg likte melodien, og tross resultatet var det en morsom opplevelse.

-Hva gjør du nå?

-Jeg er frilanser og kom nylig ut med en CD sammen med Holmestrand storband, «Me and my friends», som er blitt pent mottatt.

Kveldens sending lover hun ikke å følge med på.

-Dagens Grand Prix har ingen betydning for meg. Det er ikke min gate lenger, sier Anita Thallaug.

ANNE KARINE STRØM MED «HVOR ER DU?», 1974, OG «MATA HARI», 1976.

-Deltagelsen hadde ingen verdens betydning for min karriere, sier Anne Karine Strøm. I dag jobber hun som journalist i Norsk Ukeblad, og ser tilbake på konkurransen som en morsom erfaring. Ikke noe mer.

-Jeg holdt på med helt andre ting ved siden av, som ikke ble påvirket av Grand Prix. Men jeg traff mange interessante mennesker, og fikk lov til å være med på hele sirkuset, og det var spennende. Den gang var de fleste artistene i finalen etablerte og erfarne, mens i dag har jeg inntrykk av at det er mange helt ferske som deltar.

Pågang fra media og alt oppstyret, er det hun husker best fra den internasjonale finalen for tolv år siden. Stolt over deltagelsen, er hun ikke:

-Nei, det er ikke noe å være stolt av, synes jeg. Men en gøyal opplevelse, det var det.

KATE GULBRANDSEN MED «MITT LIV», 1987.

-Jeg husker det som en veldig positiv opplevelse. Samme år ga jeg ut plate og dro på turné, så jeg fikk mye ut av Grand Prix-deltagelsen. Dessuten fikk jeg masse oppmerksomhet og hadde det veldig gøy under selve finalen. Jeg var førstemann ut, men var ikke nervøs et øyeblikk. Når man har stått på scenen siden 7 års alderen, er det bare gøy.

Kate Gulbrandsen hadde gjerne stilt opp i Grand Prix igjen, hvis hun hadde en låt hun var fornøyd med.

-Jeg holder på med musikk fortsatt, men på hobbybasis. Ved siden av jobben som sekretær i firmaet Plastmo, komponerer jeg og holder enkelte småkonserter.

MATTIS HÆTTA MED «SAMIID ÆDNAN», 1980.

-Jeg driver eget firma og selger mine tjenester til NRK Sami Radio, pluss at jeg synger og spiller litt i både Norge og Finalnd, sier Mattis Hætta fra en av sine mobiltelefoner på tur fra Inari i Finland til Karasjok.

-Det er bare ti mil. En artist som meg kan bo hvor som helst, påstår Norges mest kjente same. I år gir han ut plate på EMI i Tyskland!

-Joik slår godt an i Tyskland. EMI har fått en demotape med fem låter og tent på prosjektet. På plata skal jeg både joike og synge. Kanskje det blir på engelsk, sier Mattis Hætta.

-'Samiid Ædnan' også?

-Nei. Den spiller jeg veldig sjelden, men jeg er ikke så lei av den som jeg var etter Grand Prix i 1980. Husk at den var en av fire favoritter i finalen. Jeg var utrolig nervøs, og det ble jo et hysteri. Derfor holdt jeg meg unna artistlivet i mange år. Nå er det på tide med comeback på plate.

-Skal du se på Grand Prix i år?

-Jada, det er et morsomt program. Jeg er mest glad i kostymene og avstemningen. Og så lurer jeg på hva slags melodi Tyrkia har i år!

JAN WERNER DANIELSEN MED «DUETT», 1994.

I sommer forenes atter Jan Werner og Elisabeth Andreassen. Det skjer på scenen i Tønsberg med 'musical highlights' fra inn- og utland. Til høsten blir det plate.

-Publisiteten jeg fikk i Grand Prix gjør nok lanseringen av både show og plater lettere, sier Jan Werner.

-Jeg husker ikke så mye av hele greia. Det var et veldig dårlig party med alle deltakerne, og en veldig hektisk uke. Litt mye glitter kanskje. Dessuten fikk vi politiekskorte gjennom Dublin. Det var kult, selv om jeg ikke skjønte så mye av det, sier han.

I kveld sitter han spikret foran TV'en. -Vi samles en gjeng, gir poeng, preiker dritt og gir ros etter hvert, sier han.

ELLEN NICOLAYSEN MED «TOUCH MY LIFE WITH SUMMER», 1975.

-Selve finalen i 75 var grusom. Jeg passa ikke inn i det hele tatt. Det var et kjempesirkus, og jeg greide ikke henge med på karusellen. Men vi slo Tyrkia, da. Og kom nestsist. Jaja, sukker hun.

Til sommeren blir Ellen å se i revyformat.

-Jeg skal spille revy hele sommeren i en bakgård, og gleder meg vilt. Jeg skal blant annet spille et opera-kjøkken-fantom, sier Ellen.

Men i kveld samles familien i sofaen. -Jada, der hejer vi og roper: 'Å herregud, så dårlig. Og ojojoj så bra', sier Ellen.

BRITT SYNNØVE JOHANSEN MED «VENNERS NÆRHET», 1989.

-Å, jeg er så lei av å snakke om det. Hele greia er ute av hodet mitt for lengst, sier Britt Synnøve.

Hun har nettopp spilt kabaret på Humorfestivalen i Stavanger og skal gi ut plate med blant annet Rita Eriksen seinere i mai. Hun jobber litt utenom også, på psykiatrisk avdeling.

-Men, ok da. Grand Prix var moro mens vi holdt på. Jeg hadde et helt distansert forhold til det, men jeg fikk noen gode kontakter der. Det var positivt, sier hun.

Grand Prix-kvelden vet hun ikke hvor hun skal tilbringe. -Jeg pleier å være ute og spille når det går på TV, men jeg ser kanskje på hvis det passer seg sånn.

«MELODI GRAND PRIX 1974:»:</B> Anne Karine Strøm, Vidar Lønn Arnesen og Jahn Teigen.