frem fra glemselen

- Fikk du med deg det jeg sa om hvorfor jeg er her? Det er viktig, sier Anja Garbarek.

Hun har hatt adresse i London et drøyt år, men har knapt snakket med norsk presse på tre år. Det har ikke vært noe å skrive hjem om synes hun. Nå derimot, på trappene til verdenslanseringen av «Balloon Mood», er det på tide å ta bladet fra munnen.

- FOLK HAR IKKE FÅTT MED SEG den egentlige grunnen til at jeg flyttet hit, gjentar hun på vei ut av stua og inn på kjøkkenet med tre tomme tekopper i drømme-leiligheten i London.

Rett skal være rett. Når hun først letter på sløret, er det viktig at vi får historien korrekt:

Anja Garbarek bare forsvant. Fikk sekser på terningen for «Balloon Mood» og svevde avgårde. Siden har ingen sett henne.

- Jeg ble litt sånn kasteball. Men jeg har inntrykk av at det skjer med ganske mange i platebransjen.

- Hvordan opplevdes det?

- Fælt. Det gjør jo noe med deg. Ihvertfall når du allerede har jobbet hardt for å skaffe en plattform ett sted. Så flytter du og opplever at du må starte helt på skrætsj igjen. Men det sunne er at du blir jævlig klar over at det er det her du vil .

Anja Garbarek understreker hvert ord med stål i stemmen.

- Og dersom verdenslanseringen skulle gå i dass kan du jo bare bli interiørarkitekt, foreslår vi etter en imponerende omvisning i kåken. Men den tanken har Anja tenkt og forkastet for lengst. Hun har bestemt seg for å satse på musikken. Koste hva det koste vil.

ANJA HAR TATT OPP TRÅDEN akkurat der det så ut som hun slapp den. «Balloon Mood» skal få en ny sjanse, tre år etter at den lå ferdig i butikken. Same shit, new wrapping. Bare platecoveret har forandret seg siden 1996. Platecoveret og hodet til Anja.

- Jeg ville aldri vært foruten det jeg har opplevd de siste årene, sier hun nå. Til tross for at nedturen må ha vært temmelig total da hennes musialske status quo kokte bort i kålen.

- Det skjedde mye rart i platebransjen på den tiden da «Balloon Mood» skulle utgis i England. Mye rart. Han som skulle jobbe med meg her i London, for eksempel, ble bare borte. Forsvant. Dermed ble jeg liggende på hylla. Og der lå jeg ganske lenge, sier hun.

Veien fra å bli hyllet til å bli lagt på hylla var forsvinnende kort for Anja som kom rett fra stående ovasjoner hjemme. Det er i platebransjen som på børsen. En kan aldri være sikker på hvor gevinsten ligger. I tilfellet «Balloon Mood» var det produsenten Marius de Vries som satt igjen med det største utbyttet. Anja hadde knapt rukket å lande ballongen før de Vries tok av. Hun ble satt på vent, mens han ble henvist til bords med Madonna. Uten sammenligning forøvrig; men der stoppet det opp for unge Garbarek.

- MAN BLIR IKKE AKKURAT KREATIV av ikke å vite noe om hvordan framtida blir, innrømmer hun.

- Du forsvant, liksom. Har du holdt deg unna søkelyset med vilje?

- Neei. Men jeg skjønner ikke sånt, jeg. Hva skulle jeg ha sagt til pressen da? Det er jo først nå noe skjer, og jeg skjønner ikke helt hva jeg skulle gjort i avisene før. Man kan veldig fort dø i pressen.

Og det vil ikke Anja. Heller tre år i stillhet på hylla, enn ett bråkete oppslag i året. Anja har aldri målt sin suksess i spaltemillimeter. Det er som kjent ikke størrelsen det kommer an på.

- For meg er det å lykkes en naken opplevelse som er fokusert på detaljer. Jeg har aldri ønsket å bli kjendis. Bare å få lov til og være kreativ. Enten jeg lager musikk eller pusser opp leiligheten, sier hun.

Hjemmet til Anja er malt i fantastiske farger hun har blandet selv. Inngangen er lysegrønn. Som håpet.

- Ingen som hører plata idag tror meg når jeg sier at «Balloon Mood» ble gitt ut i Norge for tre år siden...

Hun tenker seg litt om:

- Kanskje er det meningen at plata skal komme ut først nå. Kanskje betyr det at tiden er moden.

For Anja mistet aldri troen på «Balloon Mood» underveis.

- JEG SYNES PLATA har stått solid hele tiden. Og det tror jeg er fordi den har et rent uttrykk. Jeg venter heller fire år på neste rene uttrykk, enn å gi ut en masse halvhjertede ting underveis. Det tar tid å male et bilde, sier hun.

Foreløpig er det nye albumet under forberedelse inne på arbeidsværelset. Rommet er oransje og en ny, ren Garbarek synger gjennom høytalerne via miksepulten fra hennes egen pc.

Vi lytter. Det er ingen eventyrmiks denne gangen. Ingen svevende ballongferd. Ingen yppig pop. Ut fra anlegget siver tunge, malende bilder. Omtrent som lyden av dyp ettertenksomhet. Mørk ståbass og en anelse blå jazz. Klisjeløst og nakent. Nært og sårt. Definitivt en annen Anja.

- Det låter nesten litt trist?

- Jammen, jeg har vært trist!

Anja Garbarek legger hodet på skakke og holder seg til hjertet med begge hender. Lettelsen står skrevet i det vakre ansiktet. Ballongferden er over. Hun landet i London med begge beina og det eneste dattera til Garbarek savner fra Norge nå er luften. Den rene luften.

- I NORGE VET ALLE hvem pappa er, og da har de automatisk forventninger til hvordan jeg skal være. Her har jeg større mulighet til bare å være meg, og det gjør meg til en mer helhetlig person. Selv om ikke all energien min har vært fokusert på musikk, så har det skjedd utrolig mye for meg personlig i løpet av de tre siste årene, sier 28-åringen.

Og dermed er sirkelen sluttet:

- Er du sikker på at du fikk med deg grunnen til at jeg flyttet til London? spør hun igjen.

- Jeg flyttet til London fordi jeg giftet meg med en engelskmann. Jeg har aldri dratt hit for «å slå gjennom».

Anja lager to tydelige hermetegn i luften.

- ... Og det er ganske vesentlig. Dermed blir jo bildet litt annerledes. Men det er det visst ingen som har fått med seg, sier Anja Garbarek.

LONDON: Anja Garbarek er klar for verdenslansering.