Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fremmed blikk på Kina

En Kina-reisende og en havseiler innleder en ny serie. Personlige reiseskildringer er en levedyktig trend. Nå kommer enda en seriøs serie med verker av vår tids globetrottere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Reiselitteraturen hadde sin blomstringstid som litterær sjanger i mellomkrigstida. Man var inne i eventyrernes epoke, og ingen reise var for liten til å havne i bokform.

Trenden fikk seg en knekk ettersom reisen ble redusert til pakketur og ble et folkelig fenomen. Det skulle mer og mer til å pirre lesernes nysgjerrighet.

Vagabond

Men nå har reisebøkene fått sin renessanse. I tillegg til en virvelstorm av guider i alle former og størrelser utgis tjukke og omstendelige reiseskildringer i bøtter og spann. Her hjemme har Aschehougs kresne Spor-serie vært i front, med en perlerad av lesverdige beretninger. Der kom for eksempel i fjor Ma Jians bok «Rødt støv», en unikt råskåren og åpenhjertig skildring av Kina sett innenfra.

Like interessant er ikke den etablerte forfatteren Vikram Seths bok «Himmelsjøen».

Den velformulerte boka ble skrevet i 1983 etter at Seth hadde vært Kina-student. Han reiste tilbake til India gjennom Sinkiang og Tibet. Dette er fortellingen om hans opplevelser.

En fremmed

Man kunne nok ønsket seg at Seth i større grad hadde klart å formidle de store endringene som var i gang i Kina på denne tida, med åpningen for privatøkonomi og fritt marked som den viktigste.

På den andre siden: Kina på den tida var ikke et direkte åpent samfunn.

Seths bok har kanskje sin største verdi i skildringen av hvordan det føltes å være utlending i den tidas Kina. Man ble, skriver Seth, behandlet som «en verdifull, men uoppdragen Panda, som har det med å gjøre gale streker».

Utlendingene må ikke skades, men diskré hindres i å gjøre skade, ved for eksempel å få for dype innblikk i folkedypet eller eller øve skadelig innvirkning på befolkningen. Seth er på en måte en fremmed overfor alt han støter på, enten det er mennesker, delvis vidunderlige landskaper eller Lhasas fantastiske bygninger.

Cook-biografi

Mer av en besettelse er Tony Horwitz' «Blå breddegrader». Amerikaneren Horwitz satte seg fore å følge i kaptein James Cooks kjølvann. Han mønstrer på en kopi av båten Cook seilte med, bygd av en australsk stiftelse.

Turen blir innledningen til en systematisk oppsøking av de stedene kaptein Cook seilte til, med forskjellige båter og reisefølge.

Mye av boka fokuserer på forskjellene på da og nå. I kaptein Cooks 1700-tall var nysgjerrigheten på de hvite flekkene på kartet en av drivkreftene. Horwitz er drevet av trang til å utforske Cook, hans motiver, hans opplevelser og hans bragder.

Boka blir dermed like mye en biografi som en reiseskildring, tettpakket med gode historier, slik sjangeren innbyr til.