OSS MOT DEM: Brexit er, i UKIP-leder Nigel Farages ord, en seier for «ordinary, decent people». Det impliseres her et «oss», og med det et enda viktigere «dem», skriver Kristian Torp.  Foto: Ben Cawthra / Sipa / NTB Scanpix
OSS MOT DEM: Brexit er, i UKIP-leder Nigel Farages ord, en seier for «ordinary, decent people». Det impliseres her et «oss», og med det et enda viktigere «dem», skriver Kristian Torp.  Foto: Ben Cawthra / Sipa / NTB ScanpixVis mer

Fremmedfrykt, eliteskepsis og høyrepopulisme

Valgresultatet føyer seg inn i en større europeisk trend.

Meninger

Det har ikke vært lett å skille euroskeptisisme fra innvandringsskeptisisme i den politiske opptakten til folkeavstemningen i Storbritannia. Den høyrepopulistiske monopoliseringen av EU-motstand er typisk i europeisk sammenheng: I Frankrike erklærte Nasjonal Fronts Marine Le Pen Brexit for frihetens seier. Det nederlandske Frihetspartiet mener at Storbritannia viser Europa veien mot framtida og friheten. I Danmark er Det Danske Folkepartiet like begeistret som Jobbik er i Ungarn, Sverigedemokraterna er i Sverige, Frihetspartiet er i Østerrike og Det Sveitsiske Folkepartiet er i Sveits. Felles har de alle et ønske om å gjenvinne tapt nasjonal kultur og suverenitet, forkludret av fjerne politiske organer i Brussel.

Det gryende politiske klimaet er i stor grad preget av en sterk skepsis til den politiske makteliten. Folket vet bedre enn sittende regjering og søker ledere som anerkjenner nåværende eliters inkompetanse, så vel som den egentlige folkeviljen. Brexit er, i UKIP-leder Nigel Farages ord, en seier for «ordinary, decent people». Det impliseres her et «oss», og med det et enda viktigere «dem».

Kristian Torp
Kristian Torp Vis mer

Politikk forankret i opprøret mot en felles fiende er politikk som nærer av økonomisk nedgang, høy arbeidsledighet og sosial usikkerhet. I Storbritannia var London og Skottland de valgdistriktene som tydeligst uttrykte sitt ønske om å forbli i EU. Dette er også de to valgdistriktene i størst økonomisk vekst. Den offisielle Vote Leave-kampanjen utnyttet dette ved å argumentere for at vanlige folk – de bærende på den egentlige folkeviljen – ikke skulle la London og Skottland ta beslutninger for dem. Det ble videre oppfordret til å nedskrive stemmer med kulepenn eller tusj, da blyantstreker lett kunne viskes ut. Mistroen til en abstrakt metropolitisk elite er slående.

Den tilnærmede konspiratoriske oppfatningen av at folket er i kamp mot eliten medfører også stor skepsis til ekspertuttalelser. Det har i forkant av den britiske folkeavstemningen vært vanskelig å finne økonomer som mener at Brexit vil skape økonomisk vekst. Internasjonale organisasjoner fra IMF til OECD, Det britiske finansdepartementet, en flåte av uavhengige tenketanker og universitetsprofessorer har alle advart mot konsekvensene av å forlate EU.

I kampens hete feies slike argumenter til side. Brexit-tilhengere argumenterer for at risikoen tilknyttet eksklusjonen fra Fellesmarkedet er en illusjon: Europa er nødt til å handle med en så stor økonomi som den britiske. På samme måte ignoreres omfattende undersøkelser som konkluderer med at den britiske innvandringsfrykten er overdreven. Innvandringen vil, ifølge disse undersøkelsene, i verste fall være uvesentlig og i beste fall svært positiv for den britiske økonomien.

Den britiske folkeavstemningen og den europeiske høyrepopulismens demografiske beskaffenhet er foruroligende. Partienes velgere er i stor grad de lavt utdannede, ufaglærte og arbeidsløse. Den høyrepopulistiske frammarsjen er et intellektuelt nederlag og en avvisning av de kanalene vi tidligere har benyttet oss av for å føre fornuftig, rasjonell og saklig debatt.

Brexit har mange likhetstrekk med den greske folkeavstemningen som ble avholdt sommeren 2015. Da ble en foreslått økonomisk redningsplan avvist med påfallende like argumenter som de tatt i bruk i Storbritannia de siste ukene. Hellas endte opp med en mye verre avtale enn den de avviste. Valgkampanjens romantisering av gresk suverenitet og nasjonal stolthet skapte i så måte plass for harde, men nødvendige, politiske og økonomiske realiteter. Det samme kan fort ende opp med å skje i Storbritannia.