Det har ikke vært lett å skille euroskeptisisme fra innvandringsskeptisisme i den politiske opptakten til folkeavstemningen i Storbritannia. Den høyrepopulistiske monopoliseringen av EU-motstand er typisk i europeisk sammenheng: I Frankrike erklærte Nasjonal Fronts Marine Le Pen Brexit for frihetens seier. Det nederlandske Frihetspartiet mener at Storbritannia viser Europa veien mot framtida og friheten. I Danmark er Det Danske Folkepartiet like begeistret som Jobbik er i Ungarn, Sverigedemokraterna er i Sverige, Frihetspartiet er i Østerrike og Det Sveitsiske Folkepartiet er i Sveits. Felles har de alle et ønske om å gjenvinne tapt nasjonal kultur og suverenitet, forkludret av fjerne politiske organer i Brussel.

Det gryende politiske klimaet er i stor grad preget av en sterk skepsis til den politiske makteliten. Folket vet bedre enn sittende regjering og søker ledere som anerkjenner nåværende eliters inkompetanse, så vel som den egentlige folkeviljen. Brexit er, i UKIP-leder Nigel Farages ord, en seier for «ordinary, decent people». Det impliseres her et «oss», og med det et enda viktigere «dem».