Ungarske politimenn patruljerer gjerdet mot den kroatiske grensen.  Foto: Gyorgy Varga / NTB Scanpix
Ungarske politimenn patruljerer gjerdet mot den kroatiske grensen. Foto: Gyorgy Varga / NTB ScanpixVis mer

Fremmedfryktens røtter

Nå nektes Ungarn å kjøpe mer piggtråd til flyktningegjerdet sitt fra Tyskland. Landet som rev Jernteppet bygger et nytt mot flyktningene.

Meninger

Glemt, fortrengt og marginalisert er junidagen 1989 da den ungarske utenriksministeren Gyula Horn klippet med de første meterne av Jernteppet sammen med sin østerrikske kollega Alois Mock utenfor byen Sopron eller Ödenburg. Nå nekter produsenten av «NATO-piggtråden» mer salg av «barberblad-piggtråden som ungarerne vil bruke til å tette igjen sin del av Schengengrensen mot Balkan.

De kritiserte tiltakene har ganske bred støtte i den ungarske befolkningen. Argumentet er ikke bare EU-forpliktelsen av å holde en «tett» Schengengrense». Ungarn vil bare ta imot kristne flyktninger. Bakom ligger gammel xenofobi eller fremmedfrykt.

Halvannen times kjøring sør for Sopron ligger landsbyen Pula. Samfunnet blant vinbergene på nordbredden av Plattensee eller Balaton er en del av keiserinne Maria Theresias Kolonialisering. Hun bosatte schwabere i Donau-deltaet helt frem til Hermanstadt eller Sibiu i Transylvania, 110 km. Fra Bucuresti. På kirkegården i Pula ligger levningene. Det står Leitner, Kästner og Breitner på gravstenene.

I huset foran kirken vokste vesle, etnisk tyske gutten Anton Rheinfahrt opp på 1930-tallet. En dag kom naboene til hans far og sa: «Willst Du ungarisches Brot fressen, musst Du auch eine Ungarische Name tragen!» Slik ble vesle Anton Rheinfahrt til Antall Remenyi. Også Donau-tyskerne og ikke bare jødene ble ofre for ungarsk fremmedfrykt. Dette er et trekk i deres kultur som ungarerne ikke gjerne diskuterer. «Ungarerne går med ryggen inn i fremtiden med blikket stivt festet til fortiden!» sa Norges forrige ambassadør i Budapest stadig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var tyrkerveldet som stemte ungarerne mot islam. I Burgenland stanset ungarerne gloriøst tyrkernes marsj mot Wien ved borgen Sümeg. Røttene til det ungarske monarki fra middelalderen lå i landskapet Erdely, på tysk Siebenburgen eller Transylvania på tysk. Den rumenske adelsmannen Vlad kjent som legendens grev Dracula var ingen negativ person i rumensk og ungarsk forklore. For det var tyrkerne han herjet med. Ungarske bestemødre fikk ofte småunger skremt til køys ved å fortelle dem historier fra skrekkens legende og tyrkerne.

Både ungarere og rumenere var sterkt i mot NATOs bombing av Jugoslavia, som svar på serbernes etniske rensing av de muslimske albanerne i Kosovo. Høsten 2000 presenterte jeg utenriksminister Knut Vollebæk for den tidligere, rumenske presidenten Ion Iliescu. Da utbrøt mannen som henrettet Ceaucesacu: «Hvem har lært dere å bombe et land bare fordi dere ikke liker statsoverhodet?» - sa Iliescu.

Den gamle viadukten i byen Visegrad i Bosnia var kontaktpunktet mellom det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet og det ottomanske riket. Broen ble åsted for romanen «Broen over Drina», som Ivo Andric fikk Nobelprisen i litteratur for i 1961. I romanen beskrev han tyrkerne som herskere i Bosnia. For å forstå sørslavernes holdning til tyrkerne og derigjennom islam, er romanen god veiledning. Og nå flommer muslimske flyktninger innover tre av de mest islam-fremmedgjorte samfunn i Europa, de to tidligere republikkene i Jugoslavia, det vil si Sør-Slavia, Serbia og Kroatia, og til Ungarn. Men også østeuropeiske stater lenger nord som Slovakia og Polen er skeptiske til tvangskvotering av flyktninger og arbeidsinnvandrere fra Midt-Østen og Nord-Afrika.

Da er det tre strukturelle trekk som også må trekkes frem fra de siste 25 år. Det første går på, at alle disse nasjonene i den gamle Warszawapakten og Jugoslavia opplevde diktatur og undertrykkelse. Langvarig undertrykkelse gjør folk hverken tolerante eller analytiske. Det gjør dem bare veldig sinte. Som resultat har det vokst frem en offerets selvbilde i alle disse nasjonene. Samtidig anerkjenner befolkningene bare seg selv som verdig offerstatusen. Det verste bildet nå er måten to offernasjoner for sovjetdiktaturet ser på hverandre, russerne og ukrainerne.

Det andre er at ingen av samfunnene i sovjetblokken fikk foretatt et grunnleggende oppgjør med nazismen. Der ungdommen i vest fikk en overlevering av nazismen etter 1945 med vekt på sivile lidelser, hemmelig statspoliti og konsentrasjonsleirer, ble slikt umulig i de kommuniststyrte statene. For det fortsatte regimene med å holde seg med hemmeligstatspoliti og fangeleirer. I stedet ble overleveringen om den totalitære fare begrenset til besynging av egne våpens triumf og forakten for de svake som kunne beseires med makt. Slim ble etterkrigstidens unge i den del av Europa vi nå snakker om, unndratt den anti-totalitære «vaksine» som min generasjon her i Norge fikk, og de fleste i Øst-Europa, herunder Vest-Tyskland.

Det tredje er naturligvis verdi-vakuumet som oppsto etter Berlin-murens fall i 1989 i Øst-Europa og med Sovjetunionens oppløsning 2 år etter: «Ut med Lenin - inn med kjerka!» Også nasjonenes forbilder og heltegallerier måtte skiftes ut. Da grep befolkningene tilbake i tid og bakenfor kommunismen. Hva fant de der? Brune tradisjoner. Med unntak av Tsjekkoslovakia og Estland hadde alle østeuropeiske stater fascistoid og antisemittisk lovgivning per 1936. Dette er et fellestrekk for a l l e tidligere stater øst for Jernteppet pluss det tidligere Jugoslavia. Som under det nazistiske Szalasi-regimet i Ungarn, marsjerer de ungarske gardene igjen…

Dette er også forklaringen på at xenofobi og fremmedfrykt for eksempel står sterkt i det tidligere, kommunistiske Øst-Tyskland (DDR) mens det ikke er så dominant i det tidligere vesttyske samfunnet. I 1955 forsvarte filosofen Harald Ofstad sin doktorgrad. Han drøftet nazismens «forakt for svakhet». Ofstad mente utgangspunktet for nazismen var xenofobi eller fremmedfrykt. Hvis du kunne nedkjempe fysisk den du fryktet, kunne du også forakte den som var svakere enn deg. Og blir forakten sterk nok, ble sivilisasjonens hemninger suspendert.

Dette er forklaringen på at vanlige familiefedre ble fangevoktere i Auschwitz, og at den fiolin-spillende familiefaren Adolph Eichmann holdt Mozart-kvelder i sin familieleilighet i Budapest, samtidig som han utryddet 400 000 ungarske jøder i 1944/45 med god hjelp av de ungarske gardene, som fortsatt marsjerer. Dette er forklaringen på at f.eks. en adekvat, 40-årig serber under krigen i Bosnia kunne gå tre sidegater ned i landsbyen der han var vokst opp, skyte den muslimske naboen, skjære over strupen på mor til hans egne barns klassekamerater og voldta husets 13-årige datter.

Et slikt sivilisasjonssammenbrudd kaller på analysen til Harald Ofstad fordi psykiatrien blir utilstrekkelig som analyse-redskap. Det sa psykiatriprofessor Astrid Nøkleby-Heiberg seg endog med meg i på slutten av 1990-tallet da jeg var Balkan-korrespondent for NRK. Dette er ikke et forsvar for den fremmedfrykt flyktninge-flommen innover det sørøstre Europa vekker. Men det er en forklaring. Og den er viktig å kjenne til, ikke minst for det paralyserte EU.