Fremskrittspartiet og våre nye landsmenn

DEN SISTE TIDEN

har svært mye av medias oppmerksomhet vært rettet mot 2. avsnitt i Stortingets innstilling om kulturmeldingen. Avsnittet er skrevet av Fremskrittspartiet, om den norske kultur kontra fremmed kultur. Det finnes nesten ingen grenser for den utskjelling vi har blitt utsatt for. Det er mulig at noe av kritikken kan ha vært berettiget - ikke det at vårt syn er feil, men vi har kanskje vært for upresise i å forklare hva vi faktisk mener.

La oss slå fast at Fremskrittspartiet ønsker at våre nye landsmenn, innvandrere av forskjellig slag, skal integreres i det norske samfunnet, og at de skal få opplæring i og kjennskap til norsk språk, til norsk kultur og til norsk samfunn. Hvis de skal fungere i Norge, må de nødvendigvis kunne kommunisere med oss som bor her, og forstå hvordan vårt samfunn og vår kultur er sammensatt. Hvis vi ikke får til dette, er resultatene, som vi vet, arbeidsledighet blant innvandrerne, konflikter, uro, rasisme, vold osv.

Norsk kultur er i utgangspunktet under press, bl.a. som følge av den økte globaliseringen. Vi er faktisk ikke et veldig stort og folkerikt land, kun 4,5 mill. mennesker. Derfor bør vi konsentrere oss om å bruke de offentlige kroner som skal brukes til kultur, til å ivareta norsk kultur - det lille vi har igjen av den - ikke bruke våre offentlige kroner til å integrere innvandrernes kultur i vår. Selvfølgelig skal innvandrerne få lov til å fortsette med sin sang, sin folkedans, sin litteratur, sine mattradisjoner osv., men vi vil ikke bruke offentlige midler på dette.

Det er klart

at norsk kultur opp gjennom tidene er blitt påvirket av andre kulturer. Imidlertid er dette kulturer som er langt nærere vår egen. Det er klart at det kulturelt sett er kortere vei mellom Norge og Danmark, Tyskland eller USA enn hva det faktisk er mellom den norske kulturen og den somaliske, vietnamesiske, irakske, iranske, pakistanske, indiske, tyrkiske osv.

En annen sak er at det i innvandrerkulturer ligger en del trekk som vi vil kjempe med nebb og klør mot at skal integreres i norsk kultur. Dette gjelder bl.a. brudd på menneskerettighetene, kvinneundertrykking, kjønnslemlestelse, intoleranse, krenking av ytringsfrihet, terror osv. Innvandrerne skal få klar beskjed om at dette er noe vi ikke ønsker å ha i Norge.

Vi må selvfølgelig innrømme at ikke alle trekk i norsk kultur er så bra. Mange av de negative trekk som norsk kultur har hatt har vi heldigvis kvittet oss med. Blodhevn var en integrert del av vår kultur som vi ble kvitt allerede i middelalderen. Vi ser nå at en del fremmede kulturer er i ferd med å bringe forkvaklede æresbegrep og blodhevn tilbake til Norge.

I TILLEGG SER VI

kultursatsingen i et integreringsperspektiv. Det er helt klart at det vil være bra for integreringen at innvandrere deltar i norske kulturaktiviteter, at de deltar i norske idrettslag, norske kor, norske amatørteatre osv. Da vil de få en bedre forståelse for norsk språk, kultur og samfunn. Kanskje kan vi da også få redusert de konflikter og problemer som har kommet som følge av den betydelige innvandringen.