Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Høyere utdanning:

Fremskrittspartiet vil ha en sovjetstat

Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan sikre flertall for et av de dårligste og farligste politiske forslagene på lenge.

ØDELEGGENDE: Tre partier på Stortinget kan sikre flertall for en finansieringsordning der universitetene skal få betalt etter hvor mange studenter som kommer i relevant jobb. Det kan gå drastisk ut over norske studenters valgmuligheter såvel som den akademiske friheten. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ØDELEGGENDE: Tre partier på Stortinget kan sikre flertall for en finansieringsordning der universitetene skal få betalt etter hvor mange studenter som kommer i relevant jobb. Det kan gå drastisk ut over norske studenters valgmuligheter såvel som den akademiske friheten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Fremskrittspartiet er et parti som stadig forsikrer velgerne om at de setter den personlige friheten høyt. Men nå går de inn for en politikk som er sovjetaktig autoritær, som vil innskrenke friheten dramatisk for norske studenter og utdanningsinstitusjoner. Partiet har sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet gått inn for å kreve at universitetene og høyskolene skal få betalt for studenter som får seg jobb etter utdanning.

Dette kravet innebærer en ekstrem instrumentalisering av norsk høyere utdanning som kan få store negative konsekvenser, samtidig som det er usannsynlig at den vil oppnå at flere studenter kommer seg i jobb. Det er med andre ord et av de dårligste forslagene som har blitt lagt frem i norsk politikk på lenge.

For det første er det et krav som vil bøte på en krise som ikke er reell. Det er sant at det trengs flere lærere og sykepleiere i Norge. Men, som rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo skriver i sin blogg, viser deres arbeidsgiverundersøkelser at nesten alle arbeidsgiverne er fornøyd med kandidatene universitetet sender ut i arbeidslivet, og at nesten ingen er misfornøyd. Han kaller det nye forslaget for «sjokkerende».

For det andre kan ingen si sikkert hva slags kompetanse det kommer til å bli bruk for om ti, tyve eller tredve år. De som begynte å studere journalistikk rundt årtusenskiftet, for å gå inn i en selvsikker mediebransje, endte opp med å streve å få seg jobb i en medieøkonomi som internett hadde gjort ugjenkjennelig. De mange som har studert for fylle oljebransjens sug etter arbeidskraft vil måtte omstille seg etter det kommende grønne skiftet. Å legge opp høyere utdanning etter hva dagens arbeidsgivere trenger nå er absurd kortsiktig.

For det tredje vil dette forslaget gjøre at det kommer færre penger inn til fagene der studentene ikke utdannes til noen bestemt yrkestittel, og der mange ender opp med å skape sin egen arbeidsplass. Humaniora og samfunnsfag vil være svært utsatt med denne tilnærmingen, og hvis slike fag krymper eller forsvinner, vil norske studenter få et kraftig redusert tilbud av studieretninger.

For det fjerde innebærer forslaget i realiteten en fjerning av den akademiske friheten. Universitetene skal underlegges politikere og næringsliv. Det liberale demokratiet er basert på at viktige samfunnsinstitusjoner, som akademia og pressen, er uavhengig av maktapparatet og står fritt til å være undersøkende og kritiske i den retning de måtte ønske.

Å ville ta fra dem denne friheten innebærer et steg mot en sovjetstat. Det steget må vi ikke ta.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!