Fremskrittspartiets feilaktige klasseanalyse

AFP: Formann Siv Jensen og pensjonspolitisk talsmann Robert Eriksson i Fremskrittspartiet skriver om AFP og pensjonsreformen i et innlegg i Dagbladet 28. april.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet mener at AFP-løsningen er god for de fagorganiserte. Om lag 80 prosent av 62-åringene er omfattet av en AFP-avtale. Fremskrittspartiet kaller det en elitepensjon. Det er i så fall snakk om en veldig stor elite.

Og hvordan kan Fremskrittspartiet snakke om et klassekupp? Partiet fører selv en politikk som øker klasseforskjellene. Ta sosial dumping som et eksempel: Fremskrittspartiet er mot innsynsrett for tillitsvalgte, mot å lovfeste norske vilkår i offentlige kontrakter og mot å styrke Arbeidstilsynet. Eller se på hva partiet har ment om arbeidsmiljøloven.

Partiet tar dessuten feil når de hevder at regjeringen bruker 2,5 milliarder i året «for å tilfredsstille våre fagorganiserte venner.» 8 av 10 kroner som ligger i forliket går til alle pensjonister, uavhengig av om de har AFP eller ikke. Det er for øvrig Stortinget som har vedtatt at vi skal ha en AFP-ordning.

Gjennom den nye AFP-avtalen har vi klart det mange på forhånd mente var umulig: AFP sikrer en god tidligpensjon for sliterne samtidig som løsningen ivaretar alle hovedprinsippene som er nedfelt i pensjonsforliket i Stortinget.

Hovedgrepet i pensjonsreformen er å øke samfunnskaka, eller BNP. Seniorer skal få mer igjen for å stå i arbeid enn de gjør i dagens system. Dermed får også samfunnet mer å rutte med, slik at vi klarer å bære økningen i pensjonsutgiftene når eldrebølgen kommer.

At de som står lenger i arbeid får mer i pensjon, betyr ikke at tidligpensjonistene får det dårligere enn før. Vi har klart å få til en avtale som gir en 62-åring om lag den samme pensjonen i 2010 som med dagens system. Pensjonsreformen sikrer dessuten at de som ikke har AFP nå får obligatorisk tjenestepensjon og kan gå av ved 62 år, mot tidligere 67.