VI TRENGER en helt ny kraft og helt nye tanker inn i norsk politikk, skriver Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. Foto: NTB Scanpix
VI TRENGER en helt ny kraft og helt nye tanker inn i norsk politikk, skriver Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. Foto: NTB ScanpixVis mer

Fremtiden ligger i den grønne blokken

Hvis SV, MDG, Venstre og KrF går sammen før valget i 2017, får vi en mektig grønn blokk i norsk politikk.

Meninger

Mens ekstremværet «Petra» herjer det sørlige Norge, får vi enda en påminnelse om at tempoet i den grønne omstillingen må opp flere hakk. Da holder det ikke at vi har et grønt parti på litt over fire prosent på vippen i Oslo.

Debatten om «blokkuavhengighet» må ta slutt. Kampen mellom den røde og den blå blokken er uansett en kamp mellom to grå blokker. Det er nå tid for noe mer enn et grønt parti, vi trenger en grønn blokk. Tiårene med flikking på Høyre, Frp og Arbeiderpartiets fossilpolitikk bør være over.

Forutsetningen er gode: De fire partiene har hele miljøbevegelsen med seg. Antakelig også støtte fra Den norske kirke, som også mener dette er vår tids viktigste sak. I tillegg er flere fagforbund på gli. MDG har allerede vist hvordan de klarer å mobilisere unge velgere. Valgdeltakelsen i årets kommunevalg er bare rundt 60%. En grønn blokk kan representere noe helt nytt og få folket opp av sofaen. Potensialet er åpenbart!

FNs klimapanel gir oss 20 år til å handle hvis vi skal nå togradersmålet. Samtidig er Norges oljeøkonomi på vei ned. Hvis Norge skal gjennom en grønn omstilling, kan ikke Ap, Høyre og Frp sette premissene. Heldigvis tyder alt på at Høyre og Frp vil falle videre i oppslutning før valget i 2017. En grønn blokk kan fort bli større enn disse to partiene til sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For to år siden gjorde Framtiden i våre hender en evaluering av programmene til alle partiene. Tre partier fikk toppkarakter: SV, MDG og Venstre. Hakk i hær fulgte KrF. Dersom alle disse partiene tonet ned sine kjepphester, og tok sine egne miljøambisjoner på alvor, bør de gjøre et forsøk på å utvikle en felles plattform.

Det er selvsagt risikabelt å gå i en slik retning. I verste fall kan Ap og de to blå partiene finne sammen og føre en enda dårligere miljøpolitikk. Men den risikoen bør vi ta. En grønn blokk vil uansett endre hele den politiske debatten, og vil i seg selv tvinge frem en tøffere miljøpolitikk.

En grønn blokk kan også bli et internasjonalt forbilde. Oppegående politikere over hele kloden har lest klimapanelets rapporter. Klima er ikke bare en av flere saker. Dette er selve rammen for all annen politikk. Årsaken er enkel: Til syvende og sist snakker vi her om forutsetningen for livet på planeten.

Men klimadebatten vil også bli tydeligere koplet til andre tema fremover. Den opphetede debatten om flyktningstrømmene til Europa er bare i en startfase. Om få år vil klimaendringer øke presset på knappe naturressurser slik at mange flere sendes på flukt. Klimaflyktninger vil bli et etablert begrep. Vi vet allerede nå at før Syria-krigen flyktet 500.000 mennesker fra den syriske landsbygda til byene fordi avlingene slo feil på grunn av tørke.

Norge må møte denne utfordringen med en rekke omfattende grep. Det er på tide med en norsk miljøpolitikk som tar til orde for tøffe grep. Vi må ha en brems i veiutbygging, en stopp av flyplassutvidelser, en stopp i konsesjoner til oljeindustrien og tøffe krav til en grønnere matproduksjon. Vi bør også få en omfattende endring i det norske skatteregime, hvor grønn atferd lønner seg og fossil atferd straffes.

Så er det en gigantisk oppside her: Verdens utbyggbare vindkraft kan dekke verdens energibehov tre til fem ganger. En rekke studier viser at det er et stort potensial for havvindkraft i Nordsjøen og langs norskekysten. Kun 1,4 promille av det samlede potensial utnyttes i dag. Energiforskerne Jacobsen og Delucchi konkluderer i sine artikler om at verden kan være hundre prosent fornybar innen 2050. På veien mot målet kan Norge skape 50.000 nye klimajobber innen vindkraft i løpet av 20 år.

Veksten innen fornybar energi har vært så bratt at det internasjonale energibyrået systematisk har tippet feil. Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA), mener det er realistisk at fornybar energi utgjør en tredjedel av verdens samlede energimiks innen 2030. Det er bare 15 år til. Riktignok vil det kreve ekstra innsats. Fortsetter vi dagens trend, vil vi antakelig ende på i overkant av 20 prosent.

Danmark har satt seg et mål om utelukkende å bruke fornybar energi til elektrisitet og oppvarming i 2030. I 2050 skal de være karbonfrie. I Tyskland håper en at fornybar energi er konkurransedyktig på pris allerede mellom 2020 og 2025. Samtidig vet vi at det i fjor for første gang ble installert flere fornybare energikilder enn fossile på globalt nivå. I tillegg faller prisen på kraft fra vind og sol raskere enn noen kunne forutsi.

Greenpeace sine estimater viser at hvis politikere går sammen for å doble verdens fornybarandel innen 2030, vil det kunne skape 900.000 nye jobber bare i energisektoren, og spare verden for 200 milliarder dollar i helseutgifter. Helsespørsmål er selve driveren for at Kina nå legger ned kullkraftverkene rundt Beijing.

Erfaring viser at mange faktorer må på plass for at fornybar sektor skal lykkes: offentlige subsidieprogrammer og beskyttelse av fornybar industri i en sårbar oppstartsfase. I tillegg kommer private selskapers investeringer og oppfinnelser, samt enkeltpersoners lyse ideer og etterspørsel i befolkningen.

Selv om det er inspirerende med et selvsikkert og suksessfullt MDG, har de fortsatt så vidt klart å kare seg opp over sperregrensen. Det er en sperregrense som SV er farlig nær, og som Venstre opplevde å falle under for bare få år siden.

Vi trenger en helt ny kraft og helt nye tanker inn i norsk politikk. Vi trenger grønn entusiasme og en norsk politisk idé som viser vei også internasjonalt. Veien går via en ny, grønn blokk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook