Bøker er bøker enten de publiseres på papir eller elektronisk. Uavhengig av publiseringsform trenger tekster mange typer bearbeiding og utvikling. Et manus trenger sine konsulenter og kritikere før det utgis. Så mye respekt må man vise den offentlige sfære, det som utkommer skal ha høy kvalitet. Å sikre det er en av forlagenes hovedoppgaver. Dersom de ikke er interessert i å dyrke den enda bedre, da vil forlagene være truet. For det er mange som kan være minst like flinke til å produsere og distribuere bøker som forlagene. Det er ikke der deres legitimitet finnes. Tar de derimot den redaksjonelle utfordringen, og kommer mer i støtet innen nettpublisering, vil de være viktige også i den akselererende elektroniske kunnskapsalderen. For nye publiseringskanaler trenger i høyeste grad radikal seleksjon og redigering av form og innhold.

Én del av forleggernes kompetanse er å gjøre de vanskelige, ofte omstridte og sterkt selektive valgene om hva som skal utgis i bokform, blant en enorm mengde manuskripter og prosjektforslag. Utfordringen er aktivt å finne frem til prosjekter som både holder høy kvalitet og som har klart bokpotensial - som har en idé og et fokus, som sier noe nytt, eller sier noe gammelt på nye måter. Jeg konsentrerer meg om det faglitterære forleggeriet her. Sakprosa utgjør 80 prosent av de ca. 6000- 7000 bøkene som utgis i Norge hvert år.