DEBATT

Debatt: Skolen

Fremtidsskolen

Læreplanene i skolen skal nå fornyes. Hvordan bør skoledagen til norske tenåringer se ut i 2020? Her kommer tre konkrete forslag til hvordan skolen kan bidra til å skape et klokere og lykkeligere samfunn.

RADIKALT EKSPERIMENT: - Barn og unge tilbringer enormt mye tid på skolen. De er på skolen på fulltid i 13 år, fra året de fyller 6 til året de fyller 19. I tillegg gjør de lekser på kveldstid.

Dersom vi kaster et blikk bakover i historien ser vi at dette, snarere enn å være en selvfølgelighet, egentlig er et ganske radikalt eksperiment, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
NB! Modellklarert.
RADIKALT EKSPERIMENT: - Barn og unge tilbringer enormt mye tid på skolen. De er på skolen på fulltid i 13 år, fra året de fyller 6 til året de fyller 19. I tillegg gjør de lekser på kveldstid. Dersom vi kaster et blikk bakover i historien ser vi at dette, snarere enn å være en selvfølgelighet, egentlig er et ganske radikalt eksperiment, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! Modellklarert. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I løpet av ungdomsskolen og den videregående skolen har en elev til sammen 5.000 klokketimer med undervisning. Det er mye tid. Du kan spasere fra Oslo til Roma nesten 20 ganger på den tiden.

Hva bør tiden brukes til? Det er et svært viktig spørsmål, for det er få ting som vil forme samfunnet mer enn hva neste generasjon gjør på fulltid gjennom ungdomsårene. Siden Utdanningsdirektoratet i disse dager arbeider med å fornye skolens læreplanverk, er dette en gylden anledning til å diskutere både hva elevene bør lære og hvordan skolehverdagen deres bør se ut.

En ting jeg har tenkt på lenge, men som jeg sjelden har snakket høyt om, er at mye av det som norske tenåringer må lære på skolen er ting som jeg ikke kan. Selv om jeg liker å tro at jeg kan ganske mye – jeg er utdannet lærer, jeg har en doktorgrad og jobben min er å undervise i filosofi på Universitetet i Oslo – så husker jeg ikke forskjellen på nynorske a-verb og e-verb. Jeg kan ikke gjøre rede for noen av verkene til Bjørnstjerne Bjørnson og jeg husker ikke når nyrealismen begynte. Det er tvilsomt om jeg kan løse et delestykke med desimaler på papir og jeg vet ikke hvordan jeg finner arealet av en ellipse. Jeg husker ikke hvorfor Kalmarunionen var viktig eller hvor mange bøker det er i Det gamle testamente. Jeg kan verken sette opp en reaksjonslikning eller et koblingsskjema.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer