Freud på Capitol

WASHINGTON DC (Dagbladet): Etter fire års motstand, krangel og pengemangel har psykoanalysens far, Sigmund Freud, flyttet inn i Kongressens gedigne bibliotek på Capitol Hill. Et steinkast fra sexbesatte politikere på riksrettjakt etter president Clinton hever gamle Sigmund igjen sin sigar.

For noen ganger er en sigar bare en sigar, som den storrøykende Freud sa.

- Og noen ganger er en utstilling litt mer enn bare en utstilling, sier kurator Michael S. Roth som er mannen bak den største utstillingen som noen gang er åpnet om Sigmund Freuds liv og lære, «Sigmund Freud: Konflikt og kultur».

Offentliggjøringen av president Clintons seksuelle fortrengninger de siste månedene setter en ekstra spiss på utstillingen; og når dørene lukkes i januar neste år regner man med at en kvart million mennesker har sett den.

Rasende

Historikeren og direktøren for Getty Research Institute for the History of Art and the Humanities i Los Angeles har virkelig fått føle hvor sterkt amerikanske psykiatere og psykologer føler når det gjelder Freud. Særlig motstanderne raser.

Forherligelse av gamle og ubrukelige ideer og en tvilsom vitenskap, mener de argeste. Gammeldags og uaktuelt, sier de som sverger til lykkepiller og kjemi.

At utstillingen ble utsatt i mer enn to år, skyldes også at det tok tid å samle inn de over sju millioner kronene budsjettet krevde.

En underskriftskampanje i 1995 fra femti boklærde kritikere la i tillegg vesentlige kjepper i hjulene. Kravet fra Freud-motstanderne var at utstillingen skulle være kritisk til Freuds påvirkning på den intellektuelle historien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ble overrasket over motstandernes voldsomme følelser og behov for å blande seg inn i arbeidet mitt. Når folk vil stoppe en utstilling før den åpner, er det noe galt et sted. Uansett hva man måtte mene, åpnet Freud tanken radikalt. At han fortsatt provoserer er bra, sier Roth til Dagbladet.

Woody Allen

Roth venter at det vil være flere enn Freud-haterne som nå blir provosert. På amerikanernes uærbødige vis har han flettet inn psykoanalytiske filmklipp fra tegnefilmer som Simpsons, Hakke Hakkespett og Skipper'n. Filmklassikere signert Hitchcock, Buñuel og en rekke andre filmregissører er også med. Alle har sekvenser fra psykoanalysens verden og viser hvordan Freud har påvirket populærkulturen i et halvt århundre.

Stikkordene er drømmetydning, fortrengning, overføring og fri assosiasjon.

Den eneste vi savner dypt og inderlig etter å ha sett filmklippene, er Woody Allen. Ingen har brukt psykoanalysen så bevisst på film som ham.

- Allen sa nei da vi spurte om lov til å bruke klipp fra hans filmer, sier Roth uten å psykoanalysere det humørløse i den avgjørelsen.

Filmkuttene er humrende brudd mellom montrer med håndskrevne notater, historiske bilder, berømte brev fra Freuds venn Wilhelm Fliess, berømte kasus som Anna O. og rottemannen, kontorstolen fra kontoret hans i Wien, den gamle fyllepennen og kelimteppet pasientene lå på.

Humor og alvor

Mye av materialet kommer fra kongressbibliotekets eget arkiv. Resten er hentet fra London, Wien og Kinsey-instituttet for seksualforskning.

Kontoret i Wien er rekonstruert og et digert fotografi fra 1938 viser helt autentiske detaljer fra det samme kontoret.

Foran monteren står 91 år gamle Edmund Engelman. Han er selveste fotografen fra 1938.

- Jeg fikk i oppdrag av August Eichorn å avfotografere Freuds kontor uten å forstyrre mesteren, sier den gamle østerrikeren til Dagbladet.

I likhet med Freud måtte han rømme Østerrike da nazistene begynte å dominere. Engelman måtte la fotografiene ligge da han flyktet i 1939 for ikke å blitt tatt for å være spion. Bildene ble tatt vare på av Freuds datter, Anna, og Engelman, som er blitt amerikaner, peker på bildet og forteller:

- Ser du speilet på vinduet? Underlig, ikke sant? Det brukte Freud til å justere kjeven som var full av kreft. Og urnen du ser til venstre, i den ligger asken hans.