LEKSER:  Hvor mye skal barn måtte forberede seg til prøver?  Foto: NTB Scanpix
LEKSER: Hvor mye skal barn måtte forberede seg til prøver? Foto: NTB ScanpixVis mer

Fri barna fra testregimet

Slutt på vondt i magen fra prøver.

Meninger

Husker du gutten som «døde» i magen sin hver torsdags kveld fordi han ble uketestet hver fredag? Det var mamma og allmennlærer Gunhild Nore-Wallden som skrev kronikken. En kronikk som ble delt i tusenvis i sosiale medier.

Vi kan alle identifisere oss med den redde gutten. Den traff oss midt i hjertet. Likevel driver vi på som før.

Mål, resultatstyring og markedsprinsipper er viktige elementer i teorien «New Public Management». Som i store deler av reformeringen av offentlig sektor på tidlig 2000-tall, fikk disse prinsippene også innvirkning på utformingen av reformen «Kunnskapsløftet» som ble innført i 2006. Læreplanene gikk fra å være innholdsstyrte til å bli målstyrte.

Når vi har målstyrte læreplaner må noen sjekke om vi når målene. Det betyr at vi må teste, vurdere og rapportere om hvordan vi har nådd målene.

Sentrale skolemyndigheter har laget intrikate vurderingskriterier for hvordan vi kan sjekke ut måloppnåelsen hos det enkelte barn.

Det oppleves som om det har gått inflasjon i målstyringen og at prøving og testing i basisfagene går på bekostning av den generelle delen av læreplanen. Å bli et «helt menneske» blir underkommunisert både i skolen og i media.

Skolenorge levde i lykkelig uvitenhet fram til resultatene av de første internasjonale Pisa-testene i 2000. Norge viste seg å være gjennomsnittlige! Det kunne vi ikke være bekjente av. Nasjonale prøver ble innført våren 2004.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Formålet var at prøvene skulle kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene lesing, regning og deler av faget engelsk. Prøvene skulle gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid.

De første årene med nasjonale prøver bar preg av sterk uro og til dels kraftig motstand blant lærere, elever, skoleledere og foreldre.

Blant annet ble det reist kritikk mot det store omfanget av prøver og at arbeidsbelastningen på skolene og lærerne ble for stor.

Den forskningsbaserte evalueringen av prøvene avdekket at prøvene hadde for dårlig kvalitet. I tillegg gjorde en omfattende publisering av resultater på skolenivå det lett for media å rangere skoler basert på resultater som ikke holdt godt nok faglig mål.

Under den rød-grønne regjeringen ble det gjennomført flere endringer og forbedringer av systemet med de nasjonale prøvene der oppmerksomheten ble endret fra rangering og konkurranse til prøver som lærerne i større grad kan bruke som pedagogiske verktøy og som rektorer kan bruke for å få oversikt over det faglige nivået på skolen.

Antallet nasjonale prøver ble redusert, og i 2007 ble nye og forbedrede prøver innført i ny form og med justert kurs.

De nasjonale prøvene er ikke de eneste måleparametrene elevene møter i skolen i dag. De nasjonale prøvene er bare en del av et omfattende kvalitetsvurderingssystem i grunnskolen.

I tillegg til disse prøvene møter elevene:

- Læringsstøttende prøver som skal gjøre det lettere for lærere å gi tilbakemeldinger som fremmer elevenes læring.

- Karakterstøttende prøver som skal hjelpe lærerne til sette riktige karakterer.

- Kartleggingsprøver for å klarlegge på hvilke områder innenfor ulike fag eleven trenger hjelp til best mulig læring.

- Internasjonale undersøkelser (som PISA, TIMSS, PIRLS, ICCS) for å vurdere norske elevers kompetanse over tid og for å sammenlikne norske elevers prestasjoner med andre lands elever.

- Brukerundersøkelser for å få fram meninger om læring og trivsel på skolene (elevundersøkelsen).

- Veiledning som skal støtte lærere, skoler og kommuner slik at disse blir bedre i stand til å bruke resultatene.

- Forskrift om vurdering som skal gi retningslinjer om underveisvurdering og sluttvurdering.

- Lokale kvalitetsvurderingsverktøy som for eksempel ståstedsanalysen.

- Egne lokale prøver innført av lokal skoleeier.

Det er et omfattende system. I tillegg til et omfattende system opplever elevene at det øves på de ulike prøvene for at man skal forstå hvordan de skal føres og for at skolen skal komme greit ut i alle fall i de testene som offentliggjøres.

For å redusere presset på testing og prøving i skolen prøving i skolen, og ta elever og lærere på alvor, har Senterpartiet fremmet en rekke forslag.

Det er med stor skuffelse vi registrerer at det kun er SV som støtter oss selv om forslagene våre også får støtte av Utdanningsforbundet.

Vi er opptatt av å gjøre skolen til en arena der både den generelle og den faglige delen av læreplanen blir tatt på alvor. Vi mener vi er på ville veier med dagens «prøveregime» og har bedt om at regjeringen må gjennomføre nasjonale prøver som utvalgsprøver.

Det betyr at ikke alle klasser i alle kommuner trenger å gjennomføre prøven hvert år. Det vil bety at vi reduserer trykket på testing, og at nasjonale myndigheter likevel får et inntrykk av hvordan elevene utvikler seg gjennomsnittlig.

I tillegg vil det være penger å spare, penger som kan brukes på andre områder i skolen.

Senterpartiet ønsker også at resultatene fra de nasjonale prøvene må presenteres på en bedre måte enn i dag slik at det faktisk blir sagt hva de kan gi informasjon om.

Til slutt foreslo vi at det må gjøres en gjennomgang av hele testregimet slik at de samlede kravene til rapportering og dokumentasjon i skolen reduseres og at det ikke skulle være lov å ha egne kommunale tester ut over det som kreves i forskriftene til opplæringsloven.

Det er derfor skuffende at Senterpartiet ikke får støtte for forslaget. Det betyr at mange barn fortsatt vil gå på skolen med klump i magen i frykt for å bli «den dumme» som ikke fikser prøvene igjen, eller «den dumme» som blir holdt vekk fra prøvene for ikke å ødelegge resultatet.

Det blir ikke gjort noe med det fordi det har festet seg en oppfatning om at dette systemet er best for å fremme læring. Husk det neste gang du møter gutten eller jenta som treffer deg midt i hjertet. De driver på som før.