DIGITALT MONOPOL: Ved å kjøpe Google produkter binder du deg til Googles systemer. På bildet ser du Googles visepresident Sundar Pichai. Foto: Toni Albir
DIGITALT MONOPOL: Ved å kjøpe Google produkter binder du deg til Googles systemer. På bildet ser du Googles visepresident Sundar Pichai. Foto: Toni AlbirVis mer

Fri oss fra Apple!

De store teknologigigantene som Apple og Google skaper monopoler. Staten bør hjelpe gründerne å sprenge monopolene.

Meninger

Som forbrukere av datateknologi veves vi inn i systemer kontrollert av de store internettgigantene, slike som Apple og deres konkurrent Google. Kjøper man den nye Apple-klokken, binder man seg til Apples system, for Apple-klokken fungerer bare sammen med en iPhone. For hver nytt produkt som kommer, blir bindingen sterkere.

Google gjør det samme, og det gjør også noen kinesiske konkurrenter. På den måten blir hele verdens kommunikasjon stadig mer bundet til noen få dataplattformer. Alternativene mangler. Å stå utenfor blir vanskeligere. Dette hindrer igjen innovasjon og gründerskap, som er avgjørende for økonomisk vekst. Og vi som forbrukere, vi ender opp som slaver av monopolene.   

I arbeidet med boken "Datakrasj" ble løsningen tydelig. Den beste måten å sprenge monopoler på, er å finne opp ny teknologi som endrer forutsetningene og nullstiller konkurransesituasjonen. Slik teknologi kalles General Purpose-teknologi, eller teknologi med et generelt anvendelsesmønster. General Purpose-teknologi medfører en diskontinuitet i den forstand at gamle teknologier som var viktige i en næring, blir erstattet av en helt ny type teknologi. Den fører ofte til drastiske endringer i måten vi lever, slik lyspæren og bilen gjorde.
       
Det hjalp lite om man hadde monopol på å selge hestevogner da bilen kom. Da ville folk heller kjøpe biler. Det hjalp lite å kontrollere båttrafikken mellom New York og Southampton da flyet kom for fullt. Da ville folk heller fly. Og slik utvikling må finne sted for å løse opp maktstrukturene innen det digitale landskapet også. Det som er felles for bil, lyspære og for eksempel stål er at innovasjonen kan brukes innen mange områder. Har noen først laget en bil som kan brukes av hele befolkningen, er det mulig å lage lastebil og traktor for nisjene. En lyspære kan brukes til å lyse opp både stuer, kontorer, fabrikklokaler og gater. Det moderne stålet kan brukes til fremstilling av en rekke produkter, slik som biler, jernbane og bygg med stål som bærekonstruksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På 1800-tallet eksploderte denne typen teknologi. Resultatet ble ikke bare økt produktivitet, økt vekst, flere arbeidsplasser og mer velstand for folk flest. Det førte også til oppløsning av gamle strukturer og monopoler. Godseierne på bygda mistet sin makt da folk flyttet til byene. Det gamle aristokratiet mistet sin makt da fabrikkeierne ble viktigere for statsmakten. Konkurransen økte, og denne konkurransen kom folk flest til gode.            

Problemet er at vi ikke finner opp slik teknologi lenger. Der man på 1800-tallet fant opp lyspæren, flyet, bilen, jernbanen, sykkelen og folk fikk innlagt vann og innlagt strøm, har det skjedd forsvinnende lite siden 1970-tallet. Mens et menneske anno 1870 knapt ville kjent seg igjen i 1920, ville ikke et menneske anno 1970 hatt store problemer med å kjenne seg igjen i dag.

Et kjøkken eller en stue er ikke så annerledes som for 40 år siden. En leilighet eller et hus er kanskje litt annerledes i den arkitektoniske utformingen, men ikke på noen måte revolusjonerende. En bil eller et fly går stort sett like fort som for 40 år siden. I dag er de fleste oppfinnelser mer nisjeorienterte, har kortere levetid og skaper mindre positive ringvirkninger enn teknologi med generelt anvendelsesområde. Det hjelper ikke innbyggerne i en hel by eller et helt land at noen finner opp en ny app eller forbedrer et dataspill. Det hjelper ikke meg at jeg må se på reklamefilmer på Youtube fremfor å se dem på TV. Vår tids fremste oppfinnelse er datamaskinen, og det er nettopp her at monopolene nå vokser frem. De må sprenges!  

Litt av problemet i dag er at en innovatør av en teknologi med generelt anvendelsesområde ofte har problemer med fullt ut å sikre seg den økte verdiskapningen som følger av innovasjonen. Dette gjør at inntektene som følge av utvikling av denne type teknologi blir for lav. Derfor er produksjonen av denne typen teknologi blir for lav.

Ofte lønner det seg å finne opp mindre, mer marginale og nisjepregede teknologiske innretninger, vernet av en streng patentbeskyttelse. Det kan for en enkelt bedrift lønne seg mer å finne opp for eksempel en app eller et dataprogram enn å finne opp en erstatning for datamaskinen.

Myndighetene kan ha en rolle å spille i forbindelse med utviklingen av denne typen teknologi ved å jobbe for å bedre felles internasjonale standarder, gjennom bruk av offentlige midler for å stimulere til økt forskning og ved å bidra til å løse det koordineringsproblemet som oppstår ved at flere sektorer i økonomien vil dra nytte av utviklingen av samme type teknologi.

For eksempel ser vi at ny bruk av nanomaterialer stopper opp fordi industrien ikke har klare regler. Teknologiskifter og framvekst av nye næringer skjer ikke alltid av seg selv. I så måte er det vanskelig å tenke seg utviklingen av norsk oljebransje på 1970-tallet uten overføring og utvikling av kunnskap. Mariana Mazzucato viser i sin bok «The entrepreneurial state» at staten spiller en viktig rolle i prosesser som fremmer innovasjoner innen nye grunnleggende teknologier. Staten har evne til å ta langsiktig risiko.            

Politikerne bør også se på skatteinsentiver. Forskning på teknologi med fokus på generelle anvendelsesområder må premieres mer enn i dag. Det gjelder både for bedrifter, som bør få skatteletter på slik forskning, men også gjennom tildeling av forskningsmidler til forskningsinstitusjoner. I dag mangler insentivene til å utvikle teknologi med generelt anvendelsesmønster.  Imens sitter vi i klørne på de store internettgigantene. Det kan ikke fortsette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook