DEBATT

Fri oss fra fundamentalistene

Norge bør heller bygges på Wergelands verdier enn på nok et tiår med gnål fra ytringsfrihetsfundamentalister.

Pressenestor  Per Edgar Kokkvold hyllet den Egyptiske presidenten al-Sisi (på midten i bildet), en mann som fortsatt ikke har svart for overgrep og menneskerettighetsbrudd fra eget militærregime, i en kommentar om Islam og Rasisme i Aftenposten sist uke.   Foto: NTB Scanpix
Pressenestor Per Edgar Kokkvold hyllet den Egyptiske presidenten al-Sisi (på midten i bildet), en mann som fortsatt ikke har svart for overgrep og menneskerettighetsbrudd fra eget militærregime, i en kommentar om Islam og Rasisme i Aftenposten sist uke. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det var i Paris det skjedde. Rett før Henrik Wergeland i juni 1839 leverte inn sin historiske anmodning om å oppheve leddet i Grunnlovens paragraf 2 som nektet jøder adgang til Norge, satt han i sin leilighet på Grønlia og røkte. Med ett husker han hvem han fikk tobakkssnadden av: Nemlig av «to marokkanske jøder» i Paris åtte år tidligere, i de revolusjonære julidagene 1831.

Wergeland får så en sekulær åpenbaring, slik han skildrer det i sin nærmeste uomtalte epistel «De egentlige Ophavsmænd til Jødenes Emancipasjon». For hva fortalte jødene fra det muslimskstyrte Marokko ham i Paris? Jo: «Jeg erindret iblant annethvert ord, jeg hadde talt med dem om deres stilling i Marokko, og at de hadde sagt, at den var tålelig imot i flere kristne land. Tanken om jødenes stilling hos oss var den neste. Jeg fant den skjendig.»

Årsaken til at Wergeland startet sin kamp mot den jødeparagraf hans far hadde kjempet inn i Grunnloven 25 år tidligere, i kontrast til dansk jødevennlighet i 1814, ligger i muslimsk-jødisk samarbeid i Nord-Afrika. Eller som vår nasjonaldikter konkluderer: «Æren ikke min, men de to marokkanske jøders.»

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.