Fri sex, fri tanke, fri hasj!

Syphilia Morgenstierne, selverklært anarkist og dronning i Gateavisa på 70-tallet, har nettopp vært på sminkekurs. Den ultimate avskjed med colabunn-brillene og kroppshårsentusiasmen fra 1968.

- Før ville jeg drept en mann hvis han sa jeg var pen. Nå synes jeg det er aldeles deilig. Jeg kan ikke se at kvinnene har tapt noe på det. 68-generasjonen forlangte mye, og fikk innfridd nesten alt. Se på de unge kvinnene i dag - de har anledning til å være både forfengelige og fri, sier Syphilia Morgenstierne.

I dag er hun redaktør av tidsskriftet Prosa, finansiert av Norges faglitterære forfattere og oversettere. Hun er stadig en fri fugl i den norske andedammen. En krysning mellom en svane og en hakkespett.

Stygge

- Før 1968 ble vi kløpet i rumpa på arbeidsplassen. Derfor lå det en revolusjon i å være stygg. Gud så stygge vi var! Utseendet var irrelevant, eller verre, det var fy. Våre menn skulle ikke være opptatt av hvordan vi så ut. Vi var på alle måter en ekstrem generasjon. For oss som kom sist var det «ren, grønn bølge». Vi forlangte mye, og fikk innfridd nesten alle krav. Unntatt fri hasj, da, men det er selv jeg villig til å plassere i småtteriavdelingen.

Kampen for fri hasj var imidlertid ikke småtteri i gamle Gateavisa. Snarere hovedsaken. Bladet ble i sin tid kalt Norges eneste hofforgan for avvikere. Selv hevdet redaksjonen at de utga den eneste opposisjonelle avisa i Norge.

Hasjrøykere, mente Syphilia, fikk søke tilflukt i Holmenkollåsen. Der trengte de ikke frykte politirazzia, og mødrene gikk uansett på valium. I hasjrøykingens lokaliseringsdebatt forkastet hun Slottsparken. Den var altfor flat, manglet høyder å gjemme seg bak.

- I 1968 fikk vi allmenne friheter som bare eliten hadde før: fri sex, fri tanke, fritt arbeidsmarked. Vi fikk de jobbene vi ville, det var plass til oss og bruk for oss. Vi kunne velge og vrake! Det har ingen kunnet verken før eller etter.

Selektiv ruteknusing

Gateavisa var mer ironisk og kommenterende enn direkte deltakende i de sosiale og politiske begivenhetene etter 1968. Den var tilhenger av selektiv ruteknusing, for eksempel hos Lorentzen på Karl Johan - det tydet på god smak og omsorg for lokale naboer, som kanskje ikke var forsikret. Syphilia gikk inn for utviklingshjelp fra Jamaica til Norge. I form av reggae.

- Var forandringen for kvinner i 1968 av permanent karakter?

- Jeg opplever det i hvert fall selv som en varig forandring. Det er ikke noe vi fikk da, som vi har mistet. Det eneste jeg kan se står i fare, med KrF i regjeringen, er adgangen til selvbestemt abort. Men det er ikke en rettighet, det er et privilegium. Etter vår generasjons suksessrike rabalder, er det blitt mulig å få i pose og sekk.

- Så Spice Girls-kulturen har ikke tatt knekken på ungjentene?

- Nei da, jeg hører jo hva de unge jentene sier . De er frigjorte og står på egne bein, låner ikke identitet fra gutta. De profesjonelle feministene som påstår noe annet, har ikke lyttet til sine egne døtre.

Det er stygt å se medsøstre som ikke skjønner at de har fått alt de ba om, sitte der i strikkeskjørtene sine og klage over backlash.

- Er det ingen backlash?

- Vi har jo fått innfridd kravene våre! Vi må innse at vi faktisk nådde fram. Jeg ser det som en slags svindel, uttalelser mot bedre vitende. For meg minner det mest om den type sutring som min mødregenerasjon drev med: «Her har jeg vasket og slitt og så går du i fillete olabukser.»

Vant i retten

Syphilia Morgenstierne var 23 år da hun ble Syphilia Morgenstierne. Hun begynte i Gateavisa og ga seg selv et nytt navn. Før var hun bare Mari Toft. Nå lever de to personlighetene i fredelig samboerskap i Homannsbyen. Syphilia karakteriserer seg som en «early drop-out» fra universitetet. Så «early» at hun aldri rakk å begynne.

- Tida i Gateavisa var første gang jeg opplevde harmoni med meg selv. Tidligere hadde alle sagt at jeg var anarkist, uten at jeg visste hva det var. Gateavisa var veldig amerikansk-inspirert, det er ikke noe å skamme seg over. Fokus lå på husokkupasjoner, festivaler, tegneserier og hasjrøyking. Jeg jobbet der døgnet rundt, og ble omsider uansettelig. Opplevde et slags «berufsverbot». Det skjedde jo med mange radikalere.

Bruken av navnet Morgenstierne som pseudonym måtte hun kjempe for i Oslo byrett. Der vant hun fram, assistert av sin forsvarer Kjetil Lund. Til tross for at familien Morgenstierne mente hun påførte dem megen ubehag. Blant annet hyppige henvendelser om å skaffe billig «knark» og spørsmål om noen i familien var døpt Gonorrea.

Generasjonsforrædere

- 68-generasjonen var så sorgløs. Selv arbeidsløshet bekymret oss lite. Den eneste skyen på himmelen var ml-erne. Jeg kaller dem generasjonsforrædere, fordi de kuppet en generasjon som ellers sto i frihetens tegn. De lanserte det aller mest dogmatiske tankesett verden har sett. Selv om de ikke var så mange, bråkte de noe innihelvete. Heldigvis klarte de ikke å kuppe miljøet i Hjelms gate, for vi var helt åpne. Alle kunne begynne i Gateavisa.

Ml-erne studerte historie og skrev sin egen. Jeg tror neste generasjon historikere vil dempe inntrykket av deres betydning.

- Var du redd dem?

- Nei, SV-erne var redd dem. De tapte alltid kampen om å være mest progressive. SV-erne var så teoretiske og anemiske. I Gateavisa bare lo vi av ml-erne. Litterært sett fikk de jo mye fødselshjelp, siden Brikt Jensen var så fascinert av dem. Dermed fikk de sette større preg på norsk litteratur enn de litterært sett fortjente.

Anarkismen i null

- Hvor stor var Gateavisa på sitt største?

- Vi solgte 18000 eksemplarer av det mest kjente nummeret, der vi undersøkte søppelet til Gro og Kåre. Det var toppen. Da jeg begynte, var opplaget på 4000. Det rørende med Gateavisa var at den ene lille hasjrøykeren i den innerste fjorden alltid fant fram til oss. I storhetstida kom vi ut ti ganger i året og solgte gjennom Narvesen. Det var en heftig diskusjon om vi skulle det, for da fikk jo foreldrene til leserne våre øye på hva ungene leste.

- Har du samme syn på fri hasj og anarki i dag?

- Stort sett. Men jeg har jo fått med meg noe av det som er skjedd underveis. Følelsen av å være privilegert har imidlertid bare økt.

- Hvor står anarkismen i dag?

- Den er ikke noe å kjøpe aksjer i. Jeg tror den står i null. Bevegelsen er preget av at der hvor to eller tre anarkister er samlet, blir det to eller tre fraksjoner. Men den generelle normoppløsningen er til anarkismens fordel. Samfunnet beveger seg mot kaos helt av seg selv.

PRIVILIGERT: Følelsen av å være priviligert blir bare sterkere og sterkere, sier Syphilia Morgenstierne, alias Mari Toft.