Frigir skjulte Munch-skatter: «Skrik» så først helt annerledes ut

Over 7600 Munch-tegninger, mange av dem ukjente, er publisert til fri bruk for alle. Blant dem er skissene som viser hvordan «Skrik» så ut før den verdenskjente versjonen ble til.

(Dagbladet): «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned. Jeg følte som et pust av vemod. Himmelen ble plutselig blodig rød».

ANGST: «Skrik» er et av verdens mest kjente kunstverk, men de første versjonene så helt annerledes ut enn det ikoniske bildet. FOTO: Munchmuseet
ANGST: «Skrik» er et av verdens mest kjente kunstverk, men de første versjonene så helt annerledes ut enn det ikoniske bildet. FOTO: Munchmuseet Vis mer

Slik beskriver Edvard Munch den sjelsettende rusleturen på Ekeberg i Oslo, en kveld sent på 1800-tallet. Den skulle gjøre uutslettelig inntrykk på ham, og til slutt føre til maleriet «Skrik». Han lente seg mot gjerdet «matt til døden», mens vennene gikk videre. Selv ble han stående «skjælvende av angst - og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».

I dag, over hundre år senere, frigir Munchmuseet hittil ukjente skisser og tegninger av Munch. I en ny database har museet samlet bilder av alle kunstnerens tegninger. Nå legges de ut til fri bruk for alle.

Blant verkene som offentliggjøres er også ukjente skisser til hans verdenskjente «Skrik». Å male dette var nemlig ikke enkelt for Munch. Han gjorde mange forsøk.

Fortvilelse

Fortvilelse: Dette er en av de første skissene til dagens "Skrik"

Se flere forskjellige «Skrik»-versjoner lenger ned i teksten!​ ​

Det er en engasjert museumsdirektør som nå viser fram databasen, på storskjerm inne på kontoret sitt på Tøyen i Oslo. Bak ham er Munchs testamente i glass og ramme. Der har kunstneren, i snirklete skrift fra 18. april 1940, gitt hele kunstsamlingen sin til Oslo kommune.

- Vi vil at kunsten skal være tilgjengelig for mennesker overalt, sier Stein Olav Henrichsen, direktør ved Munchmuseet.

Edvard Munch

  • Født i Løten 12 desember 1863.
  • Døde i 1944. Testamentert hele sin samling til Oslo kommune.
  • Samlingen bestod av 28 000 originale kunstverk, hvorav 1 150 malerier, 7 500 tegninger og 18 000 grafiske verk

- Det er særlig to grunner til at vi ville digitalisere alle Munchs tegninger. Det ene var at tegningene ikke er kjent. Det andre var at å digitalisere hele samlingen virkelig var en drøm. Digitalisering er jo noe museer over hele verden har strevd med og jobbet med, og vi ønsker at Munch skal være til stede i den digitale verden, sier Henrichsen.

Munchmuseet har fått 22 millioner kroner i støtte fra Bergesenstiftelsen. 12 millioner for å digitalisere tegningene, og 10 millioner som senere skal brukes til å digitalisere all annen kunst, som grafikk, foto, malerier og skulpturer. Midlene skal også finansiere en ny biografi om Edvard Munch, som lanseres internasjonalt. I fire år har fire kunsthistorikere systematisert, scannet og digitalisert tegningene. Til sammen har de lagt inn 7644 tegninger i databasen.

Blant dem er en rekke tegninger som viser at «Skrik» først så helt annerledes ut.

Munch strevde med å få opplevelsen fra rusleturen ned på lerretet, og få folk til å oppleve det samme som han selv.

Først laget han et bilde av en mann, som står ved et gjerde ved Oslofjorden, med røde skyer på himmelen (se bildeboks). Det ga ham ikke responsen han ønsket.

Kunstneren og vennen, Christian Skredsvig, beskrev i boka «Dager og netter blant kunstnere», hvordan Munch ble frustrert over at folk bare så skyene på bildet, og ikke angsten:

Trykk på bildene for å forstørre

fortvilelse
Fortvilelse

«I lengre tid hadde han villet male erindringen om en solnedgang, Rød som blod. Nei, det var levret blod. Men ikke èn ville føle det samme som han. Alle ville tenke på skyer. Han snakket seg trist om dette som hadde grepet han med redsel. Trist, fordi malerkunstens fattige midler strakk aldri til...», skriver Skredsvig. Han fortsetter:

«Han higer etter det umulige og har fortvilelsen til religion», tenkte jeg, men rådet ham til å male det. Og han malte sitt merkelige «Skrik».

KUNSTNEREN: Dette bildet av Edvard Munch er tatt omkring 1892, og viser Munch på den tiden han jobbet med «Skrik». FOTO: NTB Scanpix
KUNSTNEREN: Dette bildet av Edvard Munch er tatt omkring 1892, og viser Munch på den tiden han jobbet med «Skrik». FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Magne Bruteig, førstekonservator ved Munchmuseet, har jobbet mye med Munchs kunstnerskap.

- På et eller annet tidspunkt skjønner han at bildene ikke blir sterke nok. Det blir en melankolsk stemning, og ikke den angstopplevelsen han hadde. Og for Munch oppleves ikke skyene som skyer. Det er levret blod. Det er ren angst, sier Bruteig.

Fra da av endret Munch skissene sine.

- I skissene ser vi at han begynner å snu denne skikkelsen mot oss. Vi begynner å se ansiktet, sier Bruteig.

I databasen kan man bla seg gjennom alle versjonene av dette motivet. Fra dem hvor man tydelig ser at personen er en mann, til den ikoniske «Skrik»-figuren til slutt står foran ham, et par år senere.

- Bildet vakte oppstyr med en gang det kom. For noen var dette helt klart et tegn på hans galskap. De som tvilte på hans psykiske helse, ble nå helt sikre vil jeg tro, sier Bruteig, men legger til at Munch nok ikke hadde noen psykiske problemer da han malte bildet.

- Man skal ikke overdrive de påstandene, tror jeg. Han ble lagt inn på Doktor Jacobsons klinik i København senere, fordi han hadde følgevirkninger av alkoholisme. Der ble han et halvt års tid. Men idet han maler «Skrik» har han ikke noen direkte psykiske problemer, sier Bruteig.

I den elektroniske samlingen som ligger ute på Munchmuseets nettsted, kan du søke blant alle Munchs verker.

Samtidig med at flere tusen hittil ukjente verker er publisert, jobber museets ansatte fortløpende med å legge inn koblinger mellom de ulike verkene.

E-MUSEUM: Denne skjermdumpen viser databasen hvor du kan søke i Munchs kunstverk. FOTO: Skjermdump
E-MUSEUM: Denne skjermdumpen viser databasen hvor du kan søke i Munchs kunstverk. FOTO: Skjermdump Vis mer

Slik kan tidlige versjoner av samme verk knyttes sammen.

Per nå finnes det for eksempel 32 kunstverk som kan knyttes til «Skrik» i databasen. Det hendte også at Munch skrev tekster knyttet til kunsten han laget, og han skrev flere om hendelsen som inspirerte «Skrik».

En av tekstene er skrevet i forskjellige farger, med skrivefeil. Ifølge Lasse Jacobsen, forskningsbibliotekar ved Munchmuseet, var dette helt tilsiktet. Men hvorfor han gjorde det forundrer fortsatt kunsthistorikerne.

- Det er litt underlig. Munch kunne jo rettskrivning, så dette er nok gjort med vilje, sier Jacobsen.

DIKTEREN: Dette er en av flere tekster Munch skrev om opplevelsen som er malt i «Skrik». FOTO: Munchmuseet
DIKTEREN: Dette er en av flere tekster Munch skrev om opplevelsen som er malt i «Skrik». FOTO: Munchmuseet Vis mer

Tilbake på direktør Henrichsens brune kontor, er han tydelig på at det ikke hadde vært mulig å tilgjengeliggjøre kunsten digitalt, om museet ikke hadde fått støtte fra Bergesenstiftelsen.

- Når det gjelder tegninger er det også først nå vi har fått gått gjennom alt, sier Henrichsen.

STOLTE: Stein Olav Henrichsen, direktør ved museet, Ole Jacob Bull, daglig leder av Bergesenstiftelsen, og Hilde Bøe, digital samlingsforvalter forteller om den nye databasen. FOTO: Bjørn Langsem
STOLTE: Stein Olav Henrichsen, direktør ved museet, Ole Jacob Bull, daglig leder av Bergesenstiftelsen, og Hilde Bøe, digital samlingsforvalter forteller om den nye databasen. FOTO: Bjørn Langsem Vis mer

I første omgang legger de ut 7644 tegninger og skisser på nettsiden, men bare 6800 av dem er i Munchmuseets eie. Resten kommer fra privatpersoner, som selv ønsker at Munch-verket deres skal inngå i samlingen på nettsiden.

- Det kommer fortsatt inn tegninger fra private eiere, som vi også legger inn i systemet, fordi de vet at vi jobber med dette. Så dersom noen har en tegning av Munch, som de for eksempel har arvet av oldefar, kan de komme hit og vise den til oss. Så får vi komplementert oversikten, sier Henrichsen.

I Munchmuseets bibliotek har de også det de ansatte kaller et «skrekk-kabinett», hvor de har samlet en rekke produkter de ser på med gru.

Her finnes en oppblåsbar «Skrik»-dukke, og alt fra brennevinsflasker til nøkkelringer og tekopper med «Skrik»-motiv. I tillegg til en noe uheldig gyllen skulptur.

- Det finnes jo nesten ikke en ting det ikke er en «Skrik»-illustrasjon på. Det sies at «Skrik» er det mest kommenterte verket i kunsthistorien, sier Henrichsen.

SKREKK-KABINETT: Munchmuseets bibliotek har samlet noen av «Skrik»-produktene de ser på med gru. FOTO: Munchmuseet
SKREKK-KABINETT: Munchmuseets bibliotek har samlet noen av «Skrik»-produktene de ser på med gru. FOTO: Munchmuseet Vis mer

Ifølge åndsverkloven gjelder opphavsretten på et verk i 70 år, men dersom det er tatt et bilde av et kunstverk vil den som tok bildet ha opphavsrett på dette igjen. Henrichsen ser ikke bort fra at bilder de legger ut til fri bruk på nettsiden, kan bli brukt til formål de selv i utgangspunktet ville sagt nei til.

Men nå er det altså fritt fram.

- Da Norge vurderte å kjøpe nye jagerfly fra USA, ville selskapet som laget motorene til dette jagerflyet ha helsidesannonser i de store amerikanske avisene, hvor de brukte «Skrik». De ville betale veldig mye penger for det. Vi kom fram til at det ikke var ønskelig å sette «Skrik» i sammenheng med krigsfly, så vi stoppet det. Men nå hadde de kunnet brukt det, sier Henrichsen.

Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, mener det kun er positive sider ved en slik digitalisering, og at det kan føre til mer oppmerksomhet for Munch og Munchmuseet.

- Det er klart dette er flott. Av alle nordmenn er Edvard Munch den mest kjente. Selv Ibsen når nok ikke opp der, sier Storm Bjerke.

Han mener det er mange årsaker til at dette er en god ting.

- Blant annet kan hvem som helst søke gjennom all kunsten, og gjøre seg opp en egen mening om dette materialet selv. Hvilke kunstverk som er interessante defineres mer av brukeren, siden man har en tilgang man ikke har hatt før, sier han.

Kunstprofessoren tror publiseringen av hele Munchs kunstnerskap kan føre til at aspekter ingen tidligere har tenkt på, plutselig kan løftes fram. Han er også begeistret for at ukjente skisser blir tilgjengelige.

- Det er kjempebra! Det betyr at man ofte ikke trenger å hente fram skissene fysisk. Det gjør at disse verkene bevares lenger, sier han.

22 millioner, som Bergesenstiftelsen til sammen har bladd opp for å realisere prosjektet, er ingen liten sum. Inne på kontoret til museumsdirektøren forklarer Ole Jacob Bull, daglig leder av Bergesenstiftelsen, at de gjør dette på grunn av stor interesse for den mest kjente norske kunstneren noensinne.

- Både Ibsen, Munch og Hamsun utgjør et sjikt som bidrar til å forme inntrykket av Norge. De vil i tiden framover også være viktige ikoner for Norge. Vi vil bidra til at vi kommer på nivå med for eksempel Nederlands forhold til van Gogh, sier Bull.

Ved siden av ham er museumsdirektør Henrichsen i gang med å vise en presentasjon om hvor stor Munchs posisjon er, der ute i verden.

- Vi kan ikke være bekjent av at det ikke er høy kvalitet på det som presenteres rundt Munch. Det skal være vitenskapelig basert. Vi vil gjerne bidra til det, legger Bull til.

Over hele verden er «Skrik» blitt et ikon i populærkulturen. I 2012 ble det eneste eksemplaret som fortsatt er i privat eie, solgt for svimlende 119,9 millioner dollar. Bildet han strevde så hardt med å male, gjorde Munch til verdenseie.

- Det er enkelheten i motivet og perspektivet som suger seeren innover i bildet, som gjør det så spesielt. Perspektivet går innover langs veien, og så har du den virvlende himmelen. Samtidig kommer denne figuren mot deg, sier Lasse Jacobsen, og forklarer at «Skrik» for mange har blitt den ultimate illustrasjonen på kollektiv angst.

- Det er også enkelt å bruke i forskjellige sammenhenger, for det er jo nesten karikert i seg selv, sier han.

I et av sine egne notater beskriver Edvard Munch selv: «Disse Lyssvingninger bragte ikke alene mit Øie i Svingninger. Det bragte osså mit Øre i Svingninger – så jeg faktisk hørte et Skrig», skriver Munch, og fortsetter: «– Jeg malte da Billedet Skrig».