VINN-VINN Å frata trossamfunn vigselsretten vil frita prestene for samvittighetskvaler, og det vil gjøre det klarere for ektefolk hva det sivilrettslige ekteskapet innebærer, uten at det pakkes inn av prester, forstandere og imamer.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
VINN-VINN Å frata trossamfunn vigselsretten vil frita prestene for samvittighetskvaler, og det vil gjøre det klarere for ektefolk hva det sivilrettslige ekteskapet innebærer, uten at det pakkes inn av prester, forstandere og imamer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer

Frigjør ekteskapet

Gi Gud det som Guds er, og Staten det som hører Staten til.

Kommentar

Rekordmange melder seg ut av Den norske kirke. Årsaken er åpenbart Kirkemøtets doble nei: Nei til at homofile skal få gifte seg kirkelig, og nei til en liturgi med forbønn for borgerlig inngåtte ekteskap.

Det er forståelig at kristne homofile og tilhengere av samkjønnet ekteskap gir opp og melder seg ut. Det er også forståelig at de som vil endre kirkens praksis, prøver å få dem til å bli og kjempe videre, for Den norske kirke er på gli. Kirkemøtet gikk seg litt vill i alternativene, og flertallet av biskopene er for å vie homofile. Men faren for kirkelig splittelse holder dem tilbake.

Det er grunn til å minne om at ekteskap er en sivilrettslig ordning og en juridisk bindende avtale. De som inngår ekteskap, får rettigheter og plikter i forhold til hverandre, men også i forhold til offentlige og private ordninger for foreldreskap og skilsmisse, skatt, pensjon og arv. Den nye ekteskapsloven er kjønnsnøytral med samme regler for par som vil gifte seg, uavhengig av kjønn og seksuell legning.

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Ektevigsel er en offentlig handling som utføres av en representant for myndighetene, som oftest en dommer eller embetsmann. Men Staten kan outsource vigselsretten til andre. Tradisjonelt har det vært prester i Den norske kirke, men ordningen omfatter også personer i tilsvarende posisjoner i registrerte tros- og livssynsamfunn. De utfører da selve den lovmessige vigselen på statens vegne og etter statens lover. Hva det sivilrettslige blir pakket inn i av brudekjoler og bryllupsmarsjer, bibelord, liturgiske handlinger og eventuelle sakramenter, er en annen skål.

Prester i Den norske kirke har imidlertid ingen plikt til å vie alle som ønsker det, selv om de er legalt verdige. De kan nekte homofile, fraskilte og andre uverdige når det er i strid med deres teologi og samvittighet. Det gir åpenbart rom for mye fortvilelse og ugreie.
Det er en enkel og logisk vei ut av disse kalamitetene: Skille klart mellom ekteskap som juridisk og religiøs ordning. Gi Gud det som Guds er, og Staten det som hører Staten til.

Dersom Den norske kirke og andre trossamfunn skal fortsette å ha vigselsrett på vegne av staten, må de holde seg til statens ekteskapslov. Dersom de ikke vil det, må de miste vigselsretten. Det vil frita prestene for samvittighetskvaler, og det vil gjøre det klarere for ektefolk hva det sivilrettslige ekteskapet innebærer, uten at det pakkes inn av prester, forstandere og imamer.

Hva kirker og andre trossamfunn vil tilby av seremonier, velsignelser, formaninger og sakramenter — og til hvem, må være deres egen sak. Så får de som skal gifte seg ta et valg om de vil ha religiøs velsignelse og forpliktelse på toppen av bryllupskaka. Og de kirkemedlemmene som vil endre kirkens praksis, videreføre sin kamp for større åpenhet og toleranse innad i det selvstendige trossamfunnet. Uten å trekke med seg statskirkearven med presten som statlig embetsmann.