Frigjørende kvotering

FIRE UNGE VENSTRE- feminister gjør i Dagbladet 2. april rede for sitt liberalfeministiske ståsted i likestillingsdebatten. Det er forfriskende med nye stemmer i debatten. Sannheten om hva som fremmer et likestilt samfunn er ikke nødvendigvis absolutt. Men i sin iver etter å markere eget ståsted begås noen grove forenklinger som bidrar til en større polarisering enn den som finnes i virkeligheten. Ett av hovedpoengene til liberalfeministene er at likestilling skjer gjennom frigjøring fra kjønnsroller og at kvotering og andre former for særtiltak rettet mot det ene kjønn står i direkte konflikt med frigjøringsprosjektet og respekten for enkeltindividets rettigheter.

HAR FORFATTERNE glemt hvilket parti de kommer fra? Det var faktisk Venstre som var det første norske partiet som innførte kjønnskvotering i politikken. Bruk av kvotering og særtiltak er altså ikke noe sosialistiske partier har monopol på. Det er da heller ikke et sosialistisk regjeringsalternativ som har fått gjennom kravet om kvinnerepresentasjon i private styrer, men en høyre-sentrumsregjering hvor også partiet Venstre er med. Man behøver ikke være medlem av Ottar for å være for kvotering, det holder å være næringsminister fra Høyre.

Den Norske likestillingspolitikken bygger nettopp på enkeltmenneskets rett til å bli behandlet som et individ, og ikke ut fra sitt kjønn. Bruk av kvotering og særtiltak står ikke i motstrid til dette målet. Faktisk er det en forutsetning for at kvinner og menn skal frigjøres fra kjønnsrollene og for å oppnå reell likestilling. Når Buskerud videregående skole tilbyr egne stipend for kvinnelige søkere er det ikke et støttetiltak for å hjelpe svake kvinner, men et forsøk på å lokke flere kvinner til en mannsdominert utdanning og yrkesgruppe. Tradisjonelle kjønnsroller er ikke bare noe vi blir møtt med av andre, de styrer også våre egne valg. Derfor er det behov for tiltak som åpner for muligheter på den andre siden av kjønnsgjerdet.