ESSENSEN MÅ BEHOLDES: «Bakgrunnen for opprettelsen av innkjøpsordningene var et ønske om å stimulere forfattere og forlag til å skape bredde og mangfold i bokutgivelsene. Det er viktig å holde fast ved dette formålet i den kommende gjennomgangen», skriver Einarsson. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Scanpix
ESSENSEN MÅ BEHOLDES: «Bakgrunnen for opprettelsen av innkjøpsordningene var et ønske om å stimulere forfattere og forlag til å skape bredde og mangfold i bokutgivelsene. Det er viktig å holde fast ved dette formålet i den kommende gjennomgangen», skriver Einarsson. Foto: Ørn E. Borgen / NTB ScanpixVis mer

Frigjør dere fra føringene!

De politiske signalene i forkant av evalueringen av innkjøpsordningen har ikke vært lette å tolke. Dette er våre anbefalinger.

Meninger

Kulturrådets faglige utvalg for litteratur skal i gang med en spennende vurdering av innkjøpsordningene. De politiske signalene i forkant av dette arbeidet har ikke vært lette å tolke. Det startet med en beskjed om å kutte i ordningene i 2014, noe som Kulturrådets leder beskrev som «ikke vel begrunnet eller gjennomtenkt fra politikernes side». Samtidig ble det varslet om en «frihetsreform» i kulturlivet.

Vi mener at utvalget bør frigjøre seg fra alle føringer og ta sikte på å revitalisere innkjøpsordningene slik at de i enda større grad bidrar til å nå målene som settes for norsk litteraturpolitikk: Bredde, mangfold, kvalitet og tilgjengelighet.

De økonomiske beregningene kan man så ta til slutt: Tilsier endringsforslagene at man bør kutte i de økonomiske rammene for innkjøpsordningene? Eller vil det tvert imot være behov for å sitere den franske president Mitterand igjen, slik det ble gjort på Kulturrådets første møte i år; man øker støtten til kultur fordi man får så mye for lite.

Vi har fire forbedringsforslag som vi ber utvalget se på:

1. Styrk formidlingen til leserne

Bibliotek, bokhandlere, forfattere og forlag kan sammen utvikle nye formidlingsaktiviteter for litteratur som støttes gjennom innkjøpsordningene. Ved å samordne oss, tror vi det er mulig å formidle bredden av den nye litteraturen bedre til leserne enn vi gjør i dag. Dette arbeidet trenger koordinering, noe kontaktutvalget for innkjøpsordningene kan være en god arena for. Vi mener også at det bør utvikles en støtteordning i regi av Kulturrådet som kan gå til felles tiltak for å skape større aktivitet.

Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen har dessuten til hensikt å fornye de såkalte abonnementsordningene i forbindelse med utarbeidelsen av en ny bokavtale. Gjennom disse ordningene får et utvalg bokhandler automatisk tilsendt nye bøker. Også her ønsker vi å styrke formidlingen og samarbeidet med andre aktører.

2. Forbedre spredningen til bibliotekene. Antall eksemplarer som sendes bibliotekene bør tilpasses deres behov

Innkjøpsordningene gir bibliotekene mulighet til å få tilgang til vel 500 nye titler hvert år. I dag stiller Kulturrådet fra 500 til 1550 eksemplarer av hver av disse til disposisjon for bibliotekene. Et problem synes å være at det sendes ut for mange eksemplarer i noen av ordningene. Antall eksemplarer kan reduseres uten at det går på bekostning av utviklingen av norsk litteratur og språk, gitt at man gjør endringer i støtteordningene til forfatter og forlag slik vi skisserer senere i denne kronikken. Slik vil bibliotekene selv kunne bestemme hvor mange titler som sendes ut i hver ordning. Samtidig bør det gjøres en overordnet vurdering i biblioteksektoren: Burde ikke alle norske bibliotek ta på seg det folkeopplysningsansvar det er å ta i mot minst ett eksemplar i sine samlinger av hver av de nye titlene som støttes av Kulturrådet?

E-bøker kan erstatte noen av papireksemplarene som vil falle bort. Et nytt prøveprosjekt for e-bøker i innkjøpsordningene bør avtales for 2015, så skal hele utlånsordningen av e-bøker gjennomføres.

3. Videreutvikle støtten til litteratur og språk

Bakgrunnen for opprettelsen av innkjøpsordningene var et ønske om å stimulere forfattere og forlag til å skape bredde og mangfold i bokutgivelsene. Det er viktig å holde fast ved dette formålet i den kommende gjennomgangen.

For at ordningene skal fortsette å bidra til bredde og mangfold i litteraturen, mener vi at følgende endringer bør gjøres: I ordninger hvor antall eksemplarer reduseres som følge av justeringer i utsendelsene til bibliotekene, opprettholdes dagens utbetalingsnivå til forfatterne. Så må planlagt tilskuddsnivå til forlagene gjenopprettes og Kulturrådet må praktisere årlige kostnadsjusteringer. De selektive ordningene med lavest prosentdekning mellom innkjøp og produksjon bør oppjusteres, og det bør opprettes en støtteordning for digitale originalverk («born digital»).

4. Hva så med innsparingsmuligheter?

Det enkleste tiltaket for innsparing ville være å redusere antall titler som omfattes av innkjøpsordningene. I diskusjonen har det vært reist spørsmål om dagens kvalitetskrav er høye nok. Det er Kulturrådet som gjennom sine vurderingsutvalg gjør de kvalitative overveielsene. Disse vurderingene resulterer i at bare halvparten av bøkene som blir påmeldt innkjøpsordningene blir innkjøpt. Det er heller ikke slik at forlagene uten videre melder opp sine bøker til innkjøpsordningene.

Den økonomiske risikoen for forlagene er størst i de to såkalte automatiske ordningene. Der må forlagene sende ut bøker til bibliotekene ved utgivelse uten at de vet om de vil få betalt for dem. Tjue prosent av disse titlene får nemlig ikke forlagene betalt for. Blir risikoen for dette økt ytterligere, vil det uten tvil føre med seg mindre innovasjon og utvikling av verk og forfatterskap.

Det vil uansett være nyttig å undersøke hvordan vurderingsutvalgene ser på kvaliteten. Hvor mange titler per år (utenom dem de avviser) er de i tvil om? Mener de at det er grunner til å endre på kvalitetskravene?

Et annet middel for å redusere antall titler som skal støttes er å gjøre alle ordningene selektive. Dette innebærer at antall titler som skal støttes hvert år vil måtte bestemmes på forhånd. Gjør man denne endringen, vil bøkene ikke lenger komme til bibliotekene ved lansering, de må vurderes først. Endringen vil videre medføre en kostnadsøkning for Kulturrådet ved at man må ha en mer omfattende vurderingsordning.

I utredningen av et slikt forslag bør også forlagene utspørres: Hva vil konsekvensen av at færre titler får støtte være for deres utgivelseslister? Hvordan vil dette påvirke små kontra store forlag? Og hva vil konsekvensene bli for forfatterne og deres mulighet for å få utgitt og distribuert alle typer bøker?

Et annet forslag har vært at bestselgerne ikke skal få støtte. Dette høres tilforlatelig ut. I den voksne skjønnlitteraturordningen omfatter dette mellom ti og tjue titler per år. Besparelsen for innkjøpsordningen vil være et sted mellom 1,5 og tre millioner kroner. Sannsynligvis vil de fleste av disse titlene bli innkjøpt av bibliotekene direkte, og den samlede offentlige besparelsen vil derfor bli svært liten. I tillegg vil noe byråkrati måtte til for å håndtere dette unntaket. Spørsmålet vi ender opp med er om denne endringen egentlig har noe for seg.

Et annet innspill har vært å ekskludere sjangere, krim har vært nevnt særskilt.

Skal man ekskludere en sjanger må Kulturrådet foreta en sjangeravgrensing, noe som vil kunne påvirke utgivelse av sjangeroverskridende litteratur. Men viktigere er at krimutgivelser av høy kvalitet, som likevel ikke er forventet å ha et stort salg, vil kunne lide under en slik ordning. Her er det verdt å minne om at effekten av den utgivelsesstøtten innkjøpsordningen gir kan (og bør) avleses på ulikt vis. Det er interessant å notere seg at mens det for ti år siden ble gitt oversettelsesstøtte fra NORLA til seks krimtitler, har det siden 2010 blitt gitt slik støtte til over seksti titler hvert i år. I 2013 var det hele sytti krimtitler som fikk oversettelsesstøtte. Det understreker behovet for å se på både kultur- og næringsaspektet av innkjøpsordningene.

Utvalget bør også se på effektiviseringsmuligheter i administreringen av ordningene, for eksempel gjennom økt digitalisering, forenkling og rutineendringer. Ved endret antall utsendte papireksemplarer vil også distribusjonskostnadene for Kulturrådet bli redusert.

I vurderingsarbeidet Kulturrådets faglige utvalg nå skal i gang med, må man holde fast ved at innkjøpsordningene skal være en litterær utviklingsstøtte som kombineres med statlig innholdsstøtte til kommunale biblioteker og som gir leserne tilgang til bredden av den nye litteraturen. Utvalgsarbeidet vil nok vise at dette er en ordning som er klokt konstruert for å nå de litteraturpolitiske mål, men hvor det er flere spennende endringsmuligheter for å gjøre ordningene bedre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.